I sammenheng med António Egas Moniz er det viktig å synliggjøre betydningen og relevansen som dette temaet eller personen har i dagens samfunn. António Egas Moniz har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og dens innvirkning har vært merket på ulike områder av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til António Egas Moniz, fra dens historie og utvikling, til dens innflytelse på populærkulturen og dens relevans i dag. Gjennom dybdeanalyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av António Egas Moniz og dens rolle i det moderne samfunnet.
António Egas Moniz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | António Caetano de Abreu Freire de Resende 29. nov. 1874[1][2][3][4] ![]() Avanca, Estarreja, Portugal | ||
Død | 13. desember 1955 (81 år) Lisboa | ||
Beskjeftigelse | Politiker, hjerneforsker, lege, nevrokirurg, universitetslærer, psykiater, nevrolog, diplomat ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk | ||
Utdannet ved | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
Nasjonalitet | Portugisisk | ||
Medlem av | Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1949) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
Fagfelt | Nevrologi | ||
Kjent for | prefrontal leucotomi; Cerebral angiografi | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949 |
António Caetano de Abreu Freire Egas Moniz, også kjent som Egas Moniz , (født 29. november 1874 i Avanca i Estarreja i Portugal, død 13. desember 1955 i Lisboa) var en portugisisk lege. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for oppdagelsen av prefrontal leucotomi (lobotomi) som behandling av schizofrene psykoser. Han er også kjent for utvikling av cerebral angiografi (radiologisk fremstilling av hjernens blodkar).
Ifølge Nobelprisen er hans viktigste publikasjoner:[5]