I dagens verden har Wyndham Halswelle blitt et tema med stor relevans og interesse, og genererer debatter og diskusjoner på ulike områder. Enten på det politiske, sosiale, teknologiske eller kulturelle området, har Wyndham Halswelle tatt en ledende rolle og har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Gjennom årene har Wyndham Halswelle utviklet seg og fått nye dimensjoner som har påvirket måten vi lever, kommuniserer og forholder oss på i betydelig grad. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Wyndham Halswelle og dens innflytelse på våre daglige liv, samt dens betydning i den nåværende konteksten.
Wyndham Halswelle | |||
---|---|---|---|
![]() Wyndham Halswelle under OL 1908 i London. | |||
Født | 30. mai 1882[1]![]() London | ||
Død | 31. mars 1915[1]![]() Neuve-Chapelle (Den tredje franske republikk, kildekvalitet: nær) | ||
Beskjeftigelse | Mellomdistanseløper, sprinter, friidrettsutøver ![]() | ||
Utdannet ved | Royal Military College, Sandhurst Charterhouse School | ||
Far | Keeley Halswelle[1] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Utmerkelser | Mentioned in Despatches[2] | ||
Wyndham Halswelle (født 30. mai 1882 i London, død 31. mars 1915 i Neuve Chapelle, Frankrike) var en britisk friidrettsutøver.
Halswelle ble født i London som barn av skotske foreldre. Han markerte seg tidlig som en utmerket løper, før han ble innrullert i militæret, i Highland Light Infantry. Regimentet ble sendt til Sør-Afrika i forbindelse med boerkrigen, konflikten mellom Storbritannia og boerrepublikkene Oranjefristaten og Transvaal. I 1904 kom Halswelle tilbake til London og begynte å trene for fullt.
I 1906 deltok han i jubileumslekene i Athen, og tok sølv på 400 meter, slått av amerikaneren Paul Pilgrim. Han tok også bronse på 800 meter, her gikk medaljene til amerikanerne Pilgrim og Jim Lightbody. Etter OL deltok han i det skotske mesterskapet og vant distansene over 100, 220, 440 og 880 yards – alle øvelsene i løpet av en ettermiddag. I 1908 satte han ny verdensrekord på 300 meter med tiden 31,2.
Under OL 1908 i London vant Halswelle gull på 400 meter, der finalen tok en uventet og bemerkelsesverdig vending. I semifinalen vant Halswelle på den glimrende tiden 48,4. I finalen var det fire deltakere – Halswelle og tre amerikanere. Deltakerne løp ikke i delte baner, og Halswelle ble bevisst hindret og nesten presset ut av banen. Måldommerne annullerte løpet og bestemte at finalen skulle arrangeres på nytt to dager senere. Amerikaneren John Carpenter, som var førstemann i mål i det annullerte løpet, ble diskvalifisert. Da begge Carpenters landsmenn trakk seg i protest mot denne avgjørelsen, løp Halswelle alene, og vant dermed gullmedaljen. Tiden ble 50,0, og det ble ikke delt ut sølv- og bronsemedaljer.
Halswelle døde etter å ha blitt truffet av en skarpskytter under slaget ved Neuve Chapelle under første verdenskrig.