I dagens verden har Vagn Lundbye blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til allmennheten kan ikke viktigheten av Vagn Lundbye undervurderes. Gjennom årene har Vagn Lundbye vært gjenstand for debatt, forskning og analyse i en rekke sammenhenger, noe som gjenspeiler dens betydelige innvirkning på ulike samfunnsområder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Vagn Lundbye og dens innflytelse i dagens verden, undersøke dens relevans, evolusjon og implikasjonene den har for nåtiden og fremtiden.
Vagn Lundbye | |||
---|---|---|---|
Født | 22. nov. 1933[1]![]() København | ||
Død | 20. aug. 2016[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, filmregissør | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[2] | ||
Språk | Dansk | ||
Utmerkelser | Kritikerprisen (1978) Beatriceprisen (1991)[3] Det Danske Akademis Store Pris (2002) Niels-prisen (1993)[4] Drassows Legat (1991)[5] | ||
Debut | Novellen «En af disse» i 1964 | ||
IMDb | IMDb |
Vagn Lundbye (født 22. november 1933 i bydelen Vanløse i København, oppvokst i Aarhus,[6] død 20. august 2016)[7] var en dansk forfatter. Etter endt skolegang utdannet han seg til offiser og senere som lærer.
Han debuterte i tidsskriftet Vindrosen med novellen «En af disse» i 1964. Første utgivelse var romanen Signalement i 1966.
Etter debuten har han utgitt nærmere 50 bøker.[8] Han har skrevet dikt, romaner, skuespill og noveller. Etter et langt opphold blant indianerne i Nord-Amerika og deltakelse i Jørgen Brønlunds minneekspedisjoner i 1984 og 1987 ga han ut bøker om indianerne og en bok om den danske ekspedisjonen til i Nordøst-Grønland 1906–1908.[8]
I 1978 mottok han Kritikerprisen for romanen Tilbage til Anholt, i 1991 Beatriceprisen og i 2002 Det Danske Akademis Store Pris.[6]
Lundbye mottok Statens Kunstfonds hædersydelse fra 1980.[6][9]