I dagens verden har Klaus Rifbjerg blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden fremveksten har Klaus Rifbjerg fanget samfunnets oppmerksomhet og har generert debatter, refleksjoner og dybdestudier. Betydningen av Klaus Rifbjerg ligger i dens innvirkning på dagliglivet og dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen av Klaus Rifbjerg i dag, analysere implikasjonene og gi en omfattende oversikt over dens relevans i den moderne verden.
Klaus Rifbjerg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. des. 1931[1][2][3][4]![]() København | ||
Død | 4. apr. 2015[1][3][4][5]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, romanforfatter, lyriker, journalist, litteraturkritiker, filmregissør, prosaforfatter, dramatiker, kommentator, sangtekstforfatter, novelleforfatter ![]() | ||
Utdannet ved | Princeton University (1950–1951) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Det Danske Akademi
Nordisk råds litteraturpris (1970) (for verk: Anna, I, Anna)[6] Rungstedlundprisen (2009) Svenska Akademiens nordiske pris (1999) Kritikerprisen (1965) Søren Gyldendal-prisen (1969) Det Danske Akademis Store Pris (1966) De Gyldne Laurbær (1966) Holger Drachmann-legatet (2013)[7] Danske Dramatikeres Hederspris (1966)[8] Blicherprisen (1985)[9] Modersmål-Prisen (2001) Limfjordsegnens Litteraturpris (1998)[10] | ||
Klaus Rifbjerg (født 15. desember 1931 på Amager, død 4. april 2015[11] i København) var en dansk forfatter, journalist, kritiker og forlagsmann.
Han skrev dikt, romaner, noveller, teaterstykker, hørespill, revymanus, barnebøker og filmmanus, og har fått en sentral plass i moderne dansk litteratur. Rifbjerg debuterte i 1956 med diktsamlingen Under vejr med mig selv og beskrev sin barndom mange ganger i sitt store forfatterskap. Med Amagerdigte, som kom ut i 1965, slo han en ny tid an og var på forkant med 1970-tallets enkelhet. Boken viser blant annet forfatterens store kjærlighet til det alminnelige. Et annet stort litterært verk er Den Kroniske Uskyld.
Rifbjerg var allment anerkjent som en stor behersker av det danske språket, men også en som fornyet og utviklet det. I 1967 ble han tildelt De Gyldne Laurbær, og i 1970 fikk han Nordisk råds litteraturpris. Han fikk Modersmål-Prisen i 2001.
I en periode var han direktør på danske Gyldendals Forlag. Han var en tid bosatt i Spania.
|
|
|
Novellesamlingen Og andre historier er tatt opp i den danske kulturkanonen under litteratur.[12] I sin begrunnelse for valget sier Kanonutvalget blant annet:
Værket samler sig især om den hudløse modtagelighed hos børn på grænsen til puberteten, ængsteligt og fascineret stående over for kønnets mysterium. Ofte undersøger historierne selve det spørgsmål, hvorfor noget huskes og nedtegnes i erindringen, mens andet forsvinder i glemslen. ...
Fortællingerne inddrager provokerende og modigt barnets og den unges ucensurerede sansninger, de fortæller også det, som kan forekomme ækelt eller frastødende, og som ved værkets udgivelse forekom udfordrende for den borgerlige normalbevidsthed.
Kanonutvalget for litteratur[12]