Urartisk
I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere i detalj temaet Urartisk, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike felt og som har skapt stor interesse for samfunnet generelt. Urartisk er et tema som har utløst debatter og motstridende meninger, på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og tilnærmingene knyttet til Urartisk, samt deres implikasjoner og mulige konsekvenser i fremtiden. Denne analysen søker å fremme en dypere og mer fullstendig forståelse av temaet, med sikte på å fremme en konstruktiv og berikende dialog.
Urartisk er det vanlige navnet på språket som ble talt av innbyggerne i det tidligere armenske kongedømmet Urartu i Nordøst-Anatolia, tidligere Vest-Armenia (nåtidens Tyrkia), i regionen omkring Vansjøen.
Urartisk var et agglutinerende språk, som hverken tilhører den semittiske eller den indoeuropeiske språkfamilien, men derimot den hurro-urartiske familien. Det har overlevd i mange inskripsjoner som er funnet i området der det urartiske kongedømmet lå, skrevet i den assyriske kileskriften. Urarterne hadde også et eget hieroglyfisk skriftsystem, men i det senere Urartu begrenser denne skriften seg til bokføring og religion.
Basert på lingvistiske likheter med nordøst-kaukasiske språk, plasserer noen forskere det samt det nært beslektede hurrittisk i den foreslåtte alarodianske familien. Det er også en forbindelse mellom urartisk og moderne armensk, i og med at armensk antagelig har lånt ord fra urartisk.