I denne artikkelen vil vi utforske Vansjøen i dybden, analysere dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Vansjøen er et tema som har fanget interessen til mange mennesker rundt om i verden, ettersom det dekker viktige sider ved vårt samfunn, kultur eller historie. Gjennom denne teksten vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Vansjøen, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon om dette temaet. Ved slutten av lesingen håper vi at leserne vil ha en dypere og mer meningsfull forståelse av Vansjøen, slik at de kan reflektere og danne sine egne konklusjoner om det.
Vansjøen | |||
---|---|---|---|
Van Gölü | |||
![]() Bilde tatt fra verdensrommet i september 1996. Toppen av bildet er mot nordvest | |||
Land | Tyrkia | ||
Provins | Van, Bitlis | ||
Areal | 3 755 km² | ||
Høyde | 1 640 moh. | ||
Lengde | 119 km | ||
Omkrets | 430 km | ||
Dybde | 171 m (maks) | ||
Volum | 607 km³ | ||
Tilløp | Karasu, Hoşap, Güzelsu, Bendimahi, Zilan og Yeniköprü | ||
Utløp | ingen | ||
Posisjon | |||
![]() Vansjøen 38°38′00″N 42°49′00″Ø | |||
Vansjøen (tyrkisk Van Gölü, kurdisk Gola Wanê, armensk Վանա լիճ, Wana lič) er Tyrkias største innsjø. Den ligger 1 640 moh. og har et areal på ca. 3 600–3 700 km².
Vansjøen har ingen utløp og ligger i et endorheisk bekken. Vannet er sterkt alkalisk og har pH 9,8. Det inneholder mye natriumkarbonat (soda). Regnet etter volum er Vansjøen den største sodasjøen i verden og den tredje største innsjøen uten utløp.[1]
Den spesielle kjemiske sammensetningen av vannet gjør at bare to fiskearter kan leve i Vansjøen. Den mest kjente er karpefisken Alburnus tarichi, som det drives et omfattende fiske etter. Denne arten går opp i bekker og elver for å gyte. Smerlingen Oxynoemacheilus ercisianus har derimot permanente populasjoner i innsjøen.[2][3]