Vest-Armenia

I dagens verden er Vest-Armenia et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Vest-Armenia blitt et tema av allmenn interesse som har skapt heftige diskusjoner og lidenskapelige debatter. Fra fremveksten til utviklingen i dag, har Vest-Armenia satt et uutslettelig preg på historien, noe som gjør det til et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dets sanne omfang og mening i dagens verden.

Områder befolket av armenere i, noen få tiår etter området ble tatt over av Det osmanske riket.[1]
  Armensk majoritet
  Betydelig armensk minoritet

Vest-Armenia (vestarmensk: Արեւմտեան Հայաստան, Arevmdian Hajasdan) er de østlige delene av Tyrkia som historisk sett har vært en del av det armenske hjemlandet.[2]

Området ble tatt over av Det osmanske riket i det 16. århundret som følge av krigen med Safavidene mellom 1532 og 1555. Området gikk frem og tilbake mellom rikene, men etter en ny krig i 1639 var det klart at osmanene hadde klar kontroll over området,[3] Området ble da kjent som Tyrkisk Armenia og Osmansk Armenia. I det 19. århundret tok Det russiske imperiet over hele Øst-Armenia i De russisk-persiske kriger,[4] i tillegg til noen deler av Vest-Armenia, blant annet Kars.

Mange armenere som bodde i Vest-Armenia og hadde bodd der så lenge som 2000 år,[5][6] ble enten utryddet eller deportert på grunn av folkemordet på armenerne i 1915. Dette markerte slutten på over 2000 år med armensk kultur i Vest-Armenia, som ble systematisk ødelagt av Tyrkia og regnes som et eksempel på et kulturelt folkemord.[7][8]

Referanser

  1. ^ «102.jpg (1154x885 pixels)». archive.is. 28. august 2013. Arkivert fra originalen 28. august 2013. Besøkt 5. desember 2016. 
  2. ^ Myhill, John (2006). Language, Religion and National Identity in Europe and the Middle East: A historical study. Amsterdam: J. Benjamins. s. 32. ISBN 978-90-272-9351-0. 
  3. ^ «Genocide and the Modern Age: Etiology and Case Studies of Mass Death». Besøkt 5. desember 2016. 
  4. ^ Dowling, Timothy C. (2. desember 2014). Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond [2 volumes] (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849486. 
  5. ^ Diaspora and Memory: Figures of Displacement in Contemporary Literature, Arts and Politics. Rodopi. 2007. s. 174. ISBN 9789042021297. 
  6. ^ Shirinian, Lorne (1992). The Republic of Armenia and the rethinking of the North-American Diaspora in literature. E. Mellen Press. s. ix. ISBN 9780773496132. «This date is important, for it marks the beginning of the Armenian Genocide, which destroyed the over two-thousand-year Armenian presence in historical, Western Armenia.» 
  7. ^ Hovannisian, Richard G. (2008). The Armenian Genocide: Cultural and Ethical Legacies. New Brunswick, New Jersey: Transaction Publishers. s. 22. ISBN 9781412835923. 
  8. ^ Jones, Adam (2013). Genocide: A Comprehensive Introduction. Routledge. s. 114. ISBN 9781134259816. 

Litteratur

Autoritetsdata