Tycho Brahe

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Tycho Brahe, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, fortsetter Tycho Brahe å være et relevant og stadig utviklende tema i samtiden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens historie, dens forskjellige perspektiver og dens innflytelse på forskjellige områder. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage alt Tycho Brahe har å tilby og berike kunnskapen vår om dette spennende emnet.

Tycho Brahe
Portrett med løsnese og Elefantordenen, malt 1596
Født14. des. 1546[1][2][3]Rediger på Wikidata
Knudstrup (Skåne, Danmark-Norge)[4]
Død24. okt. 1601[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (54 år)
Praha (Böhmen, Det tysk-romerske rike)[9][1]
Praha[6]
BeskjeftigelseAstronom, selvbiograf, lyriker, astrolog, alkymist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (1559–1562)[4]
Universitetet i Leipzig (1562–1565)[4]
Universität Rostock (–1567)[10][11]
Doktorgrads-
veileder		Valentin Thau (1562)[12]
Caspar Peucer[12]
EktefelleKirsten Barbara Jørgensdatter
FarOtte Thygesen Brahe
MorBeate Clausdatter Bille
SøskenSophie Brahe
Jørgen Ottesen Brahe
Steen Brahe til Knudstrup
Axel Ottesen Brahe
Knud Brahe
BarnSidsel Brahe
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtTýnkirken
UtmerkelserRidder av Elefantordenen (1580)
ArbeidsstedUranienborg
FagfeltAstronomi
Doktorgrads-
studenter		Adriaan Metius (1594)[12]
Johannes Kepler (1591)[12]
Ambrosius Rhode (1600)[12]
Kjent for
6 oppføringer
De rudolfinske tabeller
Tychonisk system
De Nova Stella[4]
Astronomiae Instauratae Mechanica
De Mundi aetherei recentioribus Phaenomenis Liber secundus
Astronomiae Instauratae Progymnasmata
Signatur
Tycho Brahes signatur
Tycho Brahe på Commons
Den danske astronomen Brahe fikk bygget det astronomiske observatoriet Stjerneborg på øya Hven (Hveen) i Øresund i 1584 da han ikke lenger fant Uranienborg tilstrekkelig for observasjoner av stjernehimmelen.
Tegning: 1662

Tycho Brahe (født Tyge Ottesen Brahe; 14. desember 1546, død 14. oktoberjul./ 24. oktober 1601greg.; også Tyge Brahe) var en dansk vitenskapsmann som er kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene og som grunnlegger av den moderne observerende astronomien.

Krateret Tycho på Månen og Mars-krateret Tycho Brahe er oppkalt etter ham. Også Tycho Brahe Planetarium i København er oppkalt etter Brahe.

Fornavnet Tycho er en latinisering av det danske Tyge.

Biografi

Tyge Ottesen Brahe ble født 14. desember 1546 Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i Skåne som den gang var dansk område.[13] Han var tvilling, men hans tvillingbror var dødfødt. Foreldrene var riksråd Otte Thygesen Brahe og dennes kone Beate Clausdatter Bille.

Bare to år gammel ble Brahe sendt til sin fars barnløse bror, Jørgen Brahe. Tycho Brahe var den eneste av tolv søsken som ble sendt hjemmefra i oppveksten, selv om han senere påpekte at hans farbror og tante hadde behandlet ham som sin egen, og senere gjort ham til sin arving. Tolv år gammel tok han til med studier ved Københavns universitet, først som jusstudent. Men så ble han 11. november 1572 i Herrevad kloster vitne til en supernova. Brahe var den siste berømte astronom som foretok sine observasjoner av nattehimmelen uten bruk av teleskop.[14]

Brahe var 21. august 1560, 13 år gammel, vitne til en solformørkelse som forsterket hans interesse for astronomi.[13] hans morbror Steen Clausen Bille innredet senere et laboratorium til ham på det tidligere Herrevad kloster, der han observerte supernovaen. Dit flyttet han med sin kone Kirsten Barbara Jørgensdatter (1549–1604). Hun kom fra en borgerlig familie. Fra ung alder skilte Brahe seg ut, både med hensyn til yrke og valg av ektefelle.

Etter å ha avsluttet sine studier som en anerkjent astronom, planla han å slå seg ned i Basel. Men da ga kong Frederik 2. ham et tilbud han ikke kunne si nei til - en hel øy, Hven i Øresund, der Brahe fikk oppført slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg. I tillegg fikk han en rikelig årslønn i rede penger, samt inntektene fra Nordfjord len i Norge og et rikt prebende i Roskilde. Dessuten Kullagården i Skåne med 11 tilhørende gårdsbruk, mot plikt til å holde Kullens fyrlykt tent.[15]

På Hven arbeidet han ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent. Ved kong Frederiks død i 1588 mistet Brahe sin virksomme velynder, og etter hvert som hans venner i riksrådet døde, viste det seg at de som trådte i deres sted, ikke betraktet ham med velvillige øyne. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven. Han flyttet først fra observatoriene i Øresund til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg. I Rostock i 1566 mistet han i duell med Manderup Parsberg en del av nesen og bar siden en nese av sølv.[16]

I 1599 ble Brahe keiserlig astronom for den romerske keiser Rudolf II av Böhmen. For keiseren var vitenskapelige oppdagelser en måte å imponere på. Brahe arbeidet ved hans hoff i Praha til sin død og ble begravet i Týnkirken.

Brahes kvadrant, et måleinstrument som viste stjerners posisjon i grader og bueminutter

Bidrag til astronomien

Svekke Aristoteles' verdensbilde

En kveld i november 1572 på Herrevad kloster observerte Tycho Brahe en ny, sterkt lysende stjerne i stjernebildet Cassiopeia, det vi i dag omtaler som en supernova. Stjernen lyste sterkere enn Venus og var synlig midt på dagen, og den vakte oppsikt over hele Europa. Etter dette konsentrerte han sine studier om astronomien. I alle fall siden Aristoteles hadde den aksepterte oppfatningen vært at alt utenfor månens bane var uforanderlig, flere andre observatører forsøkte derfor å forklare stjernen som et resultat av et fenomen i Jordas atmosfære. Tycho Brahe samlet data fra observasjoner ulike steder i Europa og fant at dette var uriktig. Han skrev om dette i boka De nova stella fra 1573. Herfra stammer betegnelsen nova, brukt om en stjerne som plutselig blusser opp på himmelen. I dag vet vi at stjernen i 1572 var en supernova.

I 1577 ble en komet synlig på himmelen, Brahe fastslo at også denne var lengre borte enn månens bane. Inntil da hadde de fleste ment at også kometer var atmosfæriske fenomener. I samtiden var det mange som holdt seg til Aristoteles' teori om at himmelens (tilsynelatende) omdreining var en virkelig omdreining av flere kuleskall, eller krystallhimler som stjernene og planetene var festet til, og dette ble illustrert ved at man lagde messingkuleskall kalt Theorica Orbium som illustrerte hvordan dette kunne forklares fysisk. Tycho Brahe argumenterte for at observasjoner av kometer var ensbetydende med at denne fysiske forklaringen ikke holdt mål. Både kometen og den nye stjernen svekket troverdigheten av det gamle verdensbildet fra Aristoteles og Ptolemaios.

Nøyaktige og systematiske observasjoner

Moderne posisjons- og observasjonsastronomi sprang direkte ut av innsatsen hans. Han er kjent for å ha gjort de mest presise astronomiske observasjonene før teleskopet ble oppfunnet. Mens tidligere astronomer hadde vært i stand til å gjøre observasjoner med en nøyaktighet på 10-15 bueminutter, hadde Brahes observasjoner en nøyaktighet i størrelsesorden 1 bueminutt (1 bueminutt = 1/60 grad).[17] Som måleinstrument brukte han en kvadrant (se illustrasjon).

Mye av astronomien fra grekerne og fra middelalderen bygde på observasjoner gjort av babylonerne, og selv Nikolaus Kopernikus utførte bare få og unøyaktige observasjoner.[18] Brahe stolte ikke på disse tidligere observasjonene. Tidligere skulle astronomiske teorier bygge på både gamle og nye observasjoner, med Brahe kom et brudd med dette.

Han var også den første i moderne tid som utførte systematiske observasjoner. Han skrev observasjonene ned og samlet slik store mengder rådata. Han akkumulerte dermed en skatt av kunnskap som la grunnlaget for moderne astronomi.

Hans observasjoner resulterte i en stor stjernekatalog, den første som var uavhengig av Ptolemaios. Målingene av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for den tyske astronomen og matematikeren Johannes Kepler (1571–1630), som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («Keplers lover»).

Brahes geoheliosentriske modell, et verdensbilde som var både jordsentrert (geosentrisk) og solsentrert (heliosentrisk).
Brahe var ikke førstemann ut med en geo-heliosentrisk modell; her Valentin Naboths tegning (1573) av Martianus Capellas astronomske modell fra 400-tallet.

Geoheliosentrisk verdensbilde

Selv om Brahe ofte blir husket for sine svært gode data, var han også en av de store kosmologene mellom Nikolaus Kopernikus og Isaac_Newton. Brahe mente at både Ptolemaios ekvant og Kopernikus' bevegelige jord var absurd, han foreslo derfor en modell som både var jordsentrert (geosentrisk) og solsentrert (heliosentrisk). Denne modellen kombinerte Kopernikus' elegante løsninger med at selv ikke Brahe med sine rekordnøyaktige målinger kunne måle noen parallaksebevegelse for fiksstjernene. Dermed fantes det absolutt ingen beviser for jordas bevegelse gjennom verdensrommet. Det var ikke før i 1838 at Friedrich Bessel observerte slike bevegelser.[19]

Brahe mente også at Kopernikus' løsning ville føre til et urimelig stort univers, og dermed også at stjernene ville være urimelig store. Brahe målte fiksstjernenes diameter å tilsvare opp til 2 bueminutter (1/30 grad), mens astronomer i dag vet at stjernene for oss ser mye større ut enn de egentlig er pga. lysbrytning i atmosfæren, og at de egentlig har så å si ingen utstrekning på himmelen.[20]

For mange astronomer på 1500-tallet og et stykke inn på 1600-tallet representerte Brahes geoheliosentriske modell det beste fra to verdener. Først med Johannes Kepler kom en matematiker som var dyktig nok til beskrive en modell som var mer elegant og som også gav enda mer nøyaktige forutsigelser.

Tycho Brahes hjem i Praha der Brahe ble keiserlig hoffastronom for Rudolf II av Det tysk-romerske rike 1599.
Monument over Tycho Brahe og den tyske astronomen og matematikeren Johannes Kepler (1571–1630) i Praha. Brahes målinger av planetenes posisjoner over en årrekke gjorde det mulig for Kepler, som var Brahes assistent, å utarbeide sine lover for planetenes bevegelse («Keplers lover»).

Verker

  • 1573: De Nova Stella (beskrivelse av supernovaen SN 1572)
  • 1588: De mundi aetherei recentioribus phaenomenis
  • 1596: Epistolae astronomicae
  • 1598: Astronomiae instauratae mechanica
  • 1602: Astronomiae instauratae progymnasmata

Tycho Brahe-dager

Brahe var også astrolog. Det hevdes at han beregnet seg frem til 32 dager som det ville være ytterst uheldig å foreta seg noe på, derav begrepet på dansk Tycho Brahes-dag, også omtalt som Tychoe-Brahe-dag og Tyge-Brahe-dag, som brukes når alt går en i mot. Dessuten skulle han ha regnet seg frem til at det var fire særdeles heldige dager, nemlig 26. januar, 9. februar, 10. februar og 15. juni. Der finnes dog ingen dokumentasjon for at Tycho Brahe virkelig laget en slik liste over dager. Sannsynligvis er listen blitt tilskrevet astronomen lenge etter hans død for å få den til å fremstå mer troverdig.

Gravåpning

15. november 2010 ble Brahes grav åpnet for undersøkelser for annen gang. Forskerne ønsket å finne ut mer om astronomens helsetilstand og om mulig dødsårsak.[21] Analyseresultatene avkrefter den utbredte myten om at Brahe hadde blitt forgiftet med kvikksølv. I tillegg til gull og sølv ble det funnet rester av kvikksølv i skjegghåret hans, men ikke nok til å kunne ta livet av et menneske.[22]

Levningene etter Brahe og hans kone er blitt analysert. Ferskvannsfisk var en vesentlig del av kostholdet på keiser Rudolfs tid. I rundt 25 år hadde ekteparet Brahe god tilgang til fisk hentet fra ferskvannsdammer. På Hven, der de bodde i årene 1576-97, hadde Valentin von Spangenberg (ellers kjent for kongeveien mellom slottene Kronborg og Frederiksborg slott[23]) anlagt nesten 60 ferskvannsdammer med mange typer fisk. I 1597/98 bodde ekteparet et år på herregården tilhørende Brahes venn Heinrich Rantzau i Wandsbek utenfor Hamburg, der Tycho innrettet et tårn til stjernekikking.[24] Så bodde de en stund i Wittenberg hos Philip Melanchthon. I 1599 tilbrakte de et år på Benátky-slottet,[25] der Brahe arbeidet sammen med Johannes Kepler, som senere gjorde bruk av Brahes innsamlede data for å utvikle sine tre lover for planetenes bevegelser.[26] Fra 1600 til Brahes død året etter bodde de i Praha, der hans kone Kirsten Jørgensdatter i 1604.[27]

Trivia

En førsteutgave av De Nova Stella ble i november 2011 solgt på auksjon i Danmark for 4,1 millioner danske kroner.[28]

Referanser

  1. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990001018, besøkt 23. november 2019
  2. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11893749j, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b c d A Short History of Astronomy
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  6. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 36469, besøkt 1. april 2021
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9188
  8. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012000
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  10. ^ MacTutor History of Mathematics archive
  11. ^ 1911 Encyclopædia Britannica/Brahe, Tycho
  12. ^ a b c d e Mathematics Genealogy Project
  13. ^ a b Grimberg, Carl (1974). Menneskenes liv og historie. Bind 12. Oslo: Cappelen. ISBN 8202027950. 
  14. ^ «November 11, 1572: Tycho Brahe Spots a Supernova», American Physical Society
  15. ^ Carl Grimberg: «Karl 5. - Filip 2.» (s. 178), Menneskenes liv og historie, Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0
  16. ^ Knutsen, Henning (2005). Astronomi. Stavanger: Universitetet i Stavanger. ISBN 8276442625. 
  17. ^ Linton (2004), s. 157.
  18. ^ Strømholm (1984), s. 65.
  19. ^ Parallaksebevegelsen for den nærmeste stjernen, Proxima Centauri, er ca. 1/100 av hva Brahe var i stand til å måle.
  20. ^ Se Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening: «Hvorfor blinker stjerner»
  21. ^ Åbningen af Tycho Brahes Grav Arkivert 29. november 2010 hos Wayback Machine.
  22. ^ Myte aflivet: Kviksølv slog ikke Tycho Brahe ihjel, politiken.dk
  23. ^ Jens Vellev: Et industrianlæg og en votivsten på Hven fra renæssancen (s. 109)
  24. ^ «Herregården Wandsbek», stormarnlexikon.de
  25. ^ Benatky castle
  26. ^ «Tycho Brahe-samlingen», lib.arizona.edu
  27. ^ «On the diet of Tycho Brahe and his wife»; heritage science
  28. ^ «Legendarisk Tycho Brahe-bog er solgt for rekordbeløb». Politiken (på dansk). 28. november 2011. Besøkt 7. mai 2022. 

Litteratur

  • Boerst, William J: Tycho Brahe. Mapping the heavens, Morgan Reynolds, 2003
  • Christianson, J.: Cloister and observatory. Herrevad Abbey and Tycho Brahe's Uranienborg, University microfilms, Michigan, 1964
  • Linton, Christopher M.: From Eudoxus to Einstein. A History of Mathematical Astronomy, 2004.
  • Strømholm, Per: Den vitenskapelige revolusjon 1500-1700, 1984.
  • Wittendorff, Alex: Tyge Brahe (Gad, 1994) 327 sider, ISBN 87-12-02272-1

Eksterne lenker