Axel Ottesen Brahe
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Axel Ottesen Brahe. Fra opprinnelsen til dens utvikling over tid, vil vi utforske alle fasetter av Axel Ottesen Brahe og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom ulike perspektiver og detaljerte analyser vil vi forsøke å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag. Axel Ottesen Brahe har vært gjenstand for intens debatt og kontrovers, og det er vårt mål å gi et helhetlig syn som inviterer til refleksjon og debatt. Uten tvil er Axel Ottesen Brahe et tema som fortjener å bli tatt opp seriøst og grundig, og vi er sikre på at denne artikkelen vil være av stor interesse for alle våre lesere.
| Axel Ottesen Brahe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1550 Knudstrup | ||
| Død | 14. aug. 1616 (66 år) Dalum kloster | ||
| Ektefelle | Mette Falksdatter Gøye | ||
| Far | Otte Thygesen Brahe | ||
| Mor | Beate Clausdatter Bille | ||
| Søsken | Sophie Brahe Jørgen Ottesen Brahe Steen Brahe til Knudstrup Tycho Brahe Knud Brahe | ||
| Barn | Sophie Axelsdatter Brahe Thyge Axelsen Brahe Birgitte Axelsdatter Brahe | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Axel Ottesen Brahe til Elvedgård (født 28. mai 1550 på Knudstrup i Skåne, død 14. august 1616 på Dalum Kloster) var en dansk lensherre og riksråd.
Biografi
Han var sønn av Otte Thygesen Brahe og Beate Clausdatter Bille samt bror til Tycho Brahe, Sophie Brahe samt Steen Brahe til Knudstrup. Sin første undervisning fikk han i Aalborg hvor faren var lensmann. Siden tjente han hos Peder Bille til Svanholm, og endelig gikk han i tjeneste hos forskjellige utenlandske herrer som grev Johan av Nassau (bror til prinsen av Oranien) og grev Günther af Schwarzburg.
Etter å ha gjort tjeneste i utlandet, fikk han betydelige forleninger som Gudum kloster, Odensegaard, Helsingborg, Dalum samt Sankt Knuds kloster i Odense. Ved Christian IVs regjeringstiltredelse i 1596, ble han utnevnt til riksråd.
I 1597 ble han sendt til Hveen for å undersøke bøndenes klager over Tycho Brahes behandling av dem.
I 1602 ledsaget han kongens bror Hans på dennes bryllupsreise til Russland for å ekte Boris Godunovs datter Xenia. Reisen varte et helt år, men Hans døde innen giftemålet kom i stand.
I 1606, mens kong Christian var i England for å besøke sin søster og svoger, var Axel blant dem som fikk i oppdrag å holde et våkent øye på den politiske situasjon. Året etter fulgte han kongen til Norge.
Under Kalmarkrigen hadde han en betydelig stilling som krigskommissær og deltok i fredsforhandlingene i Knærød 1613.
Giftemål
I 1575 giftet han seg med Mette Falksdatter Gøye, datter av Falk Gøye til Skjærsø og Ide Ulfstand. Med henne fikk han seks barn deriblant Sophie Axelsdatter Brahe. Mette døde allerede den 15. november 1584, hvoretter Axel giftet seg med Kirsten Hardenberg. Hun var datter av Erik Hardenberg til Mattrup og Anne Rønnov, og med henne fikk han fire barn.
Han døde 14. august 1616 på Dalum kloster, og ble gravlagt sammen med begge sine hustruer i Veflinge kirke.[1] Han er avbildet sammen med familie og søsken på foreldrenes epitafium i Kågerød kirke.
Referanser
- ^ «veflingesogn.dk». Arkivert fra originalen 5. september 2010. Besøkt 30. mai 2012.
Eksterne lenker