I dag er Knut Hamre et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Knut Hamre blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter i dagens samfunn. Fra politikk til økonomi, kultur og vitenskap har Knut Hamre vist seg å ha en betydelig innvirkning på måten vi lever og samhandler med verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Knut Hamre og dens relevans i dag, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og presentere ulike synspunkter på dette fascinerende emnet.
Knut Hamre | |||
---|---|---|---|
Født | 3. mars 1952[1]![]() Voss | ||
Beskjeftigelse | Felespiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Hilmarprisen (1992) Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1998) (sammen med: Bjarne Herrefoss, Hallvard T. Bjørgum) Folkelarmprisen (2019)[2] |
Knut Hamre (født 1952)[3] er en norsk folkemusiker på hardingfele.
Hamre er fra Granvin i Hordaland. Han har arbeidet som kulturskolelærer og som fylkesmusiker. Han har vunnet en lang rekke priser: Landskappleiken sju ganger, Myllargutprisen 1986, Edvard Grieg-prisen, Hilmar Alexandersens minnepris 1993, og Anders Kjerlands minnepris 2000. Sammen med Bjarne Herrefoss og Hallvard T. Bjørgum vant han Spellemannprisen 1998 i klassen folkemusikk for albumet Toneflaum. Han var dessuten nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen folkemusikk/gammaldans for Fargespel og til Spellemannprisen 2000 i samme klasse for Håstabøslåttar. Han vant Folkelarmprisen 2014 i klasen solo for Spelarhola (med Alexander Aga Røynstrand og Åse Teigland) og Folkelarmprisen 2019 i klassen dokumentasjon for Slåttar frå Granvin.[4] I 2017 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for den framståande innsatsen hans for norsk folkemusikk.»[5]