Den norske Forfatterforening
Den norske Forfatterforening er et tema som har fanget samfunnets interesse i flere tiår. Dens betydning er ubestridelig, og dens innvirkning har blitt følt i forskjellige aspekter av dagliglivet. Gjennom årene har det blitt gjenstand for debatt, forskning og refleksjon, og har skapt ulike synspunkter og motstridende meninger. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Den norske Forfatterforening og utforske dens implikasjoner i ulike sammenhenger. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i politikk og økonomi, fortsetter Den norske Forfatterforening å generere et bredt spekter av diskusjoner som ikke etterlater noen likegyldige.
| Den norske Forfatterforening | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 940698243 | ||
| Stiftet | 15. november 1893[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Styreleder | Heidi Marie Kriznik | ||
| Medlemskap | European Writers' Council[2] | ||
| Daglig leder | Bjørn Vatne (2023–) | ||
| Nettsted | www.forfatterforeningen.no | ||
Den norske Forfatterforening (forkortet DnF) er en forening for norske skjønnlitterære forfattere. Den har sine røtter i den opprinnelige foreningen kalt Den norske Forfatterforening, stiftet i 1893, og i Forfatterforeningen av 1952. Disse foreningene ble samlet i en felles forening i 1966. Foreningens formål er å verne og fremme norsk litteratur og ivareta de norske forfatteres faglige og økonomiske interesser. DnF har også arbeidet med internasjonalt solidaritetsarbeid for forfulgte forfattere.
Heidi Marie Kriznik leder organisasjonen.[3]
Stipender og Det litterære råd
Den norske Forfatterforening forvalter en rekke egne, statlige og andre stipend som hvert år deles ut til både medlemmer og ikke-medlemmer. Det litterære råd består av ni medlemmer og avgir innstilling i alle saker av litterær art og ved stipendieutdelinger. En rekke kjente forfattere har vært medlemmer av rådet. Formenn har i nyere tid vært blant andre Paal-Helge Haugen, Svein Jarvoll og Ann Kavli.
Bruddet i 1952
I 1952 meldte 32 forfattere seg ut av Den norske Forfatterforening og dannet Forfatterforeningen av 1952, i protest mot at Den norske Forfatterforening lot seg representere i Norsk språknemnd, som hadde som formålsparagraf å arbeide for samnorsk. DnFs tidligere formann Arnulf Øverland ble formann for den nye foreningen.
De to forfatterforeningene ble gjenforent i 1966 etter at Vogt-komitéen, også kalt «språkfredskomitéen», la fram sin innstilling.
Formenn/ledere
- 1894–1896 Arne Garborg (skjønnlitterær seksjon)
- 1894– Gustav Storm (faglitterær seksjon)
- 1894–1896 Andreas Aubert (faglitterær seksjon)
- 1896–1900 Jacob Hilditch
- 1900–1903 Jacob Breda Bull
- 1903– Moltke Moe
- 1903–1905 Gerhard Gran
- 1905–1908 Vilhelm Krag
- 1908–1910 Jacob Hilditch
- 1910–1913 Hans Aanrud
- 1913–1916 Peter Egge
- 1917–1919 Nils Collett Vogt
- 1920–1922 Johan Bojer
- 1922– Ole Lie Singdahlsen
- 1922–1923 Oskar Braaten
- 1923–1928 Arnulf Øverland
- 1928–1932 Ronald Fangen
- 1933– Oskar Braaten
- 1934– Johan Bojer
- 1935– Peter Egge
- 1936–1940 Sigrid Undset
- 1940– Georg Brochmann
- 1941–1945 Alex Brinchmann
- 1946–1965 Hans Heiberg
- 1965–1971 Odd Bang-Hansen
- 1971–1975 Ebba Haslund
- 1975–1977 Bjørn Nilsen
- 1977–1981 Camilla Carlson
- 1982–1985 Johannes Heggland
- 1985–1987 Karsten Alnæs
- 1987–1991 Toril Brekke
- 1991–1997 Thorvald Steen
- 1997–1999 Inger Elisabeth Hansen
- 1999–2001 Karsten Alnæs
- 2001–2005 Geir Pollen
- 2005–2012 Anne Oterholm
- 2012–2017 Sigmund Løvåsen
- 2017–2023 Heidi Marie Kriznik
- 2023– Brynjulf Jung Tjønn
Referanser
- ^ w2.brreg.no
- ^ web.archive.org, besøkt 2. mars 2024
- ^ «Styret – Den norske Forfatterforening (DnF)». Den norske Forfatterforening. Besøkt 26. oktober 2017.