I dag er Stanley B. Prusiner et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. I årevis har dette emnet fått betydelig relevans, og vekket interessen til eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten. Betydningen av Stanley B. Prusiner ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, samt dens innflytelse på beslutningstaking på politisk, sosialt og økonomisk nivå. Derfor er det viktig å forstå i dybden aspektene rundt Stanley B. Prusiner, dens implikasjoner og dens kort- og langsiktige effekter. Derfor vil vi i denne artikkelen utfyllende og objektivt ta for oss de ulike aspektene knyttet til Stanley B. Prusiner, med sikte på å gi en klar og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Stanley B. Prusiner | |||
---|---|---|---|
Prusiner i 2007 | |||
Født | 28. mai 1942[1][2][3][4]![]() Des Moines, Iowa, USA | ||
Beskjeftigelse | Lege, virolog, biokjemiker, universitetslærer, nevrolog ![]() | ||
Akademisk grad | Professor | ||
Utdannet ved | Perelman School of Medicine at the University of Pennsylvania (akademisk grad: dr.med.) University of California, San Francisco Walnut Hills High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | Royal Society (1997–) (utenlandsk medlem av Royal Society) National Academy of Sciences (1992–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Serbias vitenskaps- og kunstakademi American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[5] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1997) Potamkin Prize (1991) Lasker Award (1994) | ||
Spesialitet | nevrologi, smittsomme sykdommer | ||
Arbeidssted | University of California, San Francisco | ||
Fagfelt | Nevrologi,[6] biokjemi | ||
Utdannelse | University of Pennsylvania, University of Pennsylvania School of Medicine | ||
Kjent for | Prioner Transmissible spongiform encephalopathy Creutzfeldt-Jakobs sykdom | ||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1997 |
Stanley Ben Prusiner (født 28. mai 1942[7] i Des Moines, Iowa) er en amerikansk nevrolog og biokjemiker. Han er direktør for Institute for Neurodegenerative Diseases ved University of California, San Francisco (UCSF).[8] Prusiner oppdaget prioner, en klasse smittsom selv-reproduserende patogener helt eller hovedsakelig bestående av protein. For denne forskningen fikk han Albert Lasker Award for Basic Medical Research i 1994 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997.
Prusiner vokste opp i Des Moines og Cincinnati i Ohio. Han tok Bachelor of Science i kjemi ved University of Pennsylvania og deretter utdanna han seg til lege ved samme universitet.[7] Etter dette var han praktikant innen medisin ved University of California, San Francisco, før han flytta over til National Institutes of Health. Der studerte han glutaminaser i E. coli ved Earl Stadtmans laboratorium. Etter tre år ved NIH gikk han tilbake til UCSF for en praksisperiode i nevrologi. Da han i 1974 var ferdig med den ble han en del av staben til UCSF sin nevrologiavdeling. Etter dette har Prusiner hatt ulike jobber ved UCSF og UC Berkeley.
Prusiner fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1997 for arbeidet med å foreslå en forklaring for årsaken til kugalskap (bovin spongiform encephalopati) og den menneskelige formen av det, Creutzfeldt-Jakobs sykdom.[7] I denne sammenhengen innførte han ordet prion, som kommer fra de engelske orda proteinaceous og infectious. Ordet angir en tidligere ikke beskrevet type infeksjon som kommer av at proteiner brettes feil.[9]
Prusiner ble valgt inn i National Academy of Science i 1992 og til styret av det i 2007. Han er også valgt inn i the American Academy of Arts and Sciences (1993), Royal Society (1996), American Philosophical Society (1998), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003), og Institute of Medicine.