Kugalskap

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Kugalskap, utforske dens mange fasetter og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Kugalskap er et tema som har vekket interessen til både eksperter og fans, på grunn av dets relevans i dagens samfunn. På denne måten vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling, utfordringer og muligheter, og hvordan den har formet måten vi lever, arbeider og forholder oss på. Uansett om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage underverkene, lover denne artikkelen å gi deg et informativt og berikende perspektiv på Kugalskap. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende oppdagelsesreise!

Et tegn på kugalskap er at det syke dyret ikke klarer å reise seg.
Foto: Dr. Art Davis, United States Department of Agriculture

Kugalskap (bovin spongiform encephalopati, BSE) er en overførbar sykdom hos storfe og andre dyreslag. Den angriper hjernen og fører til endret adferd, gradvis tap av koordinasjonsevne og til slutt død.[1][2] Det er to typer kugalskap: Klassisk kugalskap og atypisk kugalskap. Man antar at ved den klassiske varianten kan smitte overføres i kraftfôr. Inkubasjonstiden fra smitte påføres til sykdommen utvikles kan være flere år. Kugalskap blir hovedsakelig påvist hos dyr i alderen tre til åtte år. Ved påvist kugalskap er det nødvendig å destruere (brenne) alle dyr som kan ha vært i nærheten av smitte. Teorien er at syke dyr har blitt brukt i produksjon av kjøttbenmel.

Den atypiske varianten er ikke smittsom. Den antas å oppstå spontant.[2]

Kugalskap er påvist én gang i Norge. I januar 2015 ble det påvist at en norsk femten år gammel ku fra en kjøttfebesetning i Nord-Trøndelag hadde atypisk kugalskap. Dette ble bekreftet av EUs referanselaboratorium i England.[2]

Overføring til mennesker

Sykdommen kan også utvikle seg hos mennesker som en Creutzfeldt-Jakobs-variant. Smitten overføres gjennom feildannede proteiner. Disse blir ofte referert til som prioner. Smittefaren er størst i de delene av storfe som inneholder mye av dette. Sykdommen overføres derfor ofte gjennom benmarg eller hjernemasse. Rundt 200 mennesker (april 2008) har dødd av sykdommen, men antall smittede er mye høyere. Dette kommer av sykdommens lange inkubasjonstid.

Referanser

  1. ^ NTB (29. januar 2015). «Kugalskap påvist i Norge». VG. Besøkt 29. januar 2015. 
  2. ^ a b c «Bekreftet atypisk BSE hos norsk ku». Mattilsynet. 29. januar 2015. Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 29. januar 2015. 

Eksterne lenker