I dag skal vi fordype oss i et tema som vekker nysgjerrighet hos mange. Sommer-OL 1956 er et tema som har vært gjenstand for debatt og studier gjennom årene, og i denne artikkelen skal vi utforske dets ulike fasetter. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Sommer-OL 1956 fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes på Sommer-OL 1956 og prøve å belyse noen av mytene og realitetene rundt det. Vi håper at på slutten av denne artikkelen vil leserne ha en mer fullstendig og dypere forståelse av Sommer-OL 1956 og kan sette pris på dens relevans i den moderne verden.
Melbourne 1956 De 16. olympiske sommerleker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Vertsnasjon | ![]() | ||
Deltagernasjoner | 72 | ||
Utøvere | 3 314 [1] (2 938 menn og 376 kvinner) | ||
Idretter | 17 | ||
Øvelser | 151 | ||
Åpningsseremoni | 22. november | ||
Avslutningsseremoni | 8. desember | ||
Offisielt åpnet av | Prins Philip | ||
Ildtenner(e) | Ron Clarke | ||
Deltagernes ed | John Landy | ||
Åpningsstadion | Melbourne Cricket Ground | ||
← Forrige | |||
Helsingfors 1952 | |||
Neste → | |||
Roma 1960 |
Sommer-OL 1956 ble arrangert i Melbourne i Australia fra 22. november til 8. desember 1956. Øvelsene i hestesport ble arrangert i Stockholm i Sverige fra 11. til 17. juni 1956 på grunn av Australias strenge karantenebestemmelser.
Sovjetunionen vant flest medaljer, mens den norske spydkasteren Egil Danielsen vant gullmedalje og Audun Boysen og Ernst Larsen vant bronsemedaljer på henholdsvis 800 meter og 3000 meter hinder.
Melbourne ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 44. sesjon i Roma i Italia 28. april 1949.[2][3]
Avstemning – arrangør av Sommer-OL 1956 | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer, runde 1 |
Stemmer, runde 2 |
Stemmer, runde 3 |
Stemmer, runde 4 |
Melbourne | ![]() |
14 | 18 | 19 | 21 |
Buenos Aires | ![]() |
9 | 12 | 13 | 20 |
Los Angeles | ![]() |
5 | 4 | 5 | — |
Detroit | ![]() |
2 | 4 | 4 | — |
Mexico by | ![]() |
9 | 3 | — | — |
Chicago | ![]() |
1 | — | — | — |
Minneapolis | ![]() |
1 | — | — | — |
Philadelphia | ![]() |
1 | — | — | — |
San Francisco | ![]() |
0 | — | — | — |
Montréal | ![]() |
0 | — | — | — |
Stockholm ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 50. sesjon i Paris i Frankrike 13. mai 1954.[4]
Avstemning – arrangør av hestesport under Sommer-OL 1956 | ||||
---|---|---|---|---|
Kandidat | Nasjon | Stemmer | ||
Stockholm | ![]() |
25 | ||
Paris | ![]() |
10 | ||
Rio de Janeiro | ![]() |
8 | ||
Berlin | ![]() |
2 | ||
Los Angeles | ![]() |
2 |
Arena | Idrett(er) | Ref. |
---|---|---|
Broadmeadows | Sykling (landevei) | [5] |
Lake Wendouree, Ballarat | Padling, Roing | [6] |
Hockey Field | Landhockey | [7] |
Melbourne Cricket Ground | Friidrett, Landhockey (finale), Fotball (finale) | [8] |
Oaklands Hunt Club | Moderne femkamp (riding, løping) | [5] |
Olympic Park Stadium | Fotball | [7] |
Port Phillip | Seiling | [9] |
Royal Australian Air Force, Laverton Air Base | Skyting (hagle) | [10] |
Royal Exhibition Building | Basketball (finale), Moderne femkamp (fekting), Vektløfting, Bryting | [11] |
St. Kilda Town Hall | Fekting | [12] |
Vannsportsstadion | Stuping, Moderne femkamp (svømming), Svømming, Vannpolo | [7] |
Velodromen | Sykling (bane) | [7] |
West Melbourne Stadium | Basketball, Boksing, Turn | [6] |
Williamstown | Moderne femkamp (skyting), Skyting (pistol, rifle) | [13] |
Arena | Idrett(er) | Ref. |
---|---|---|
Lill-Jansskogen | Hestesport (feltritt) | [14] |
Stockholms stadion | Hestesport (dressur, feltritt, sprangridning) | [15] |
Ulriksdal | Hestesport (feltritt) | [14] |
Det ble konkurrert i 151 øvelser i 17 idretter. (Antall øvelser per idrett i parantes)
72 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
Fem nasjoner deltok kun i hestesport-øvelsene som ble arrangert i Stockholm:
På grunn av Suezkrisen valgte Libanon og Irak å boikotte lekene. Kambodsja og Egypt deltok i Stockholm, men boikottet øvelsene i Melbourne på grunn av Suezkrisen. Nederland, Spania og Sveits deltok også i Stockholm men boikottet Melbourne-lekene i protest mot Sovjetunionens invasjon av Ungarn. Kina boikottet både Melbourne- og Stockholm-lekene i protest mot at IOK tillot Taiwan å delta som Republikken Kina.[16][17]
![]() ![]() | |||||
---|---|---|---|---|---|
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
1. | ![]() |
37 | 29 | 32 | 98 |
2. | ![]() |
32 | 25 | 17 | 74 |
3. | ![]() |
13 | 8 | 14 | 35 |
4. | ![]() |
9 | 10 | 7 | 26 |
5. | ![]() |
8 | 8 | 9 | 25 |
6. | ![]() |
8 | 5 | 6 | 19 |
7. | ![]() |
6 | 13 | 7 | 26 |
8. | ![]() |
6 | 7 | 11 | 24 |
9. | ![]() |
5 | 3 | 5 | 13 |
10. | ![]() |
4 | 10 | 5 | 19 |
11. | ![]() |
4 | 4 | 6 | 14 |
12. | ![]() |
3 | 2 | 2 | 7 |
13. | ![]() |
3 | 1 | 11 | 15 |
14. | ![]() |
2 | 2 | 1 | 5 |
15. | ![]() |
2 | 1 | 3 | 6 |
16. | ![]() |
2 | 0 | 0 | 2 |
17. | ![]() |
1 | 4 | 4 | 9 |
18. | ![]() |
1 | 4 | 1 | 6 |
19. | ![]() |
1 | 3 | 1 | 5 |
20. | ![]() |
1 | 2 | 1 | 4 |
21. | ![]() |
1 | 1 | 3 | 5 |
22. | ![]() |
1 | 0 | 2 | 3 |
23. | ![]() |
1 | 0 | 1 | 2 |
24. | ![]() |
1 | 0 | 0 | 1 |
![]() |
1 | 0 | 0 | 1 | |
26. | ![]() |
0 | 3 | 0 | 3 |
27. | ![]() |
0 | 2 | 2 | 4 |
28. | ![]() |
0 | 2 | 0 | 2 |
29. | ![]() |
0 | 1 | 1 | 2 |
![]() |
0 | 1 | 1 | 2 | |
31. | ![]() |
0 | 1 | 0 | 1 |
![]() |
0 | 1 | 0 | 1 | |
33. | ![]() |
0 | 0 | 4 | 4 |
34. | ![]() |
0 | 0 | 2 | 2 |
35. | ![]() |
0 | 0 | 1 | 1 |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
![]() |
0 | 0 | 1 | 1 | |
Totalt | 153 | 153 | 163 | 469 |