Denne artikkelen analyserer Ulriksdal fra ulike perspektiver, for å forstå dens betydning og relevans i dag. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på kultur, har Ulriksdal blitt et tema av stor interesse for mennesker i alle aldre og sektorer. Langs disse linjene vil dens opprinnelse, dens utvikling over tid og de ulike meningene og teoriene som kretser rundt den bli utforsket. På samme måte vil dets implikasjoner og konsekvenser på ulike områder undersøkes, med mål om å gi en helhetlig og fullstendig visjon av Ulriksdal.
Ulriksdal | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Beliggenhet | |||
Land | Sverige[1] | ||
Sted | Solna kommune[1] | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Kongeslott | ||
Eier(e) | Statens fastighetsverk | ||
Arkitekt | Hans Jacob Kristler | ||
Stilretning | Barokkarkitektur | ||
Etablert | 1645 | ||
Kart | |||
![]() Ulriksdal slott 59°23′25″N 18°01′01″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Ulriksdal er et kongelig slott i Sverige, som ligger cirka 10 km nordvest for Stockholm. Slottet som opprinnelig het Jakobsdal, er et trefløyet anlegg, og byggingen av slottet begynte i 1642 og det sto helt ferdig i 1645. Slottet tilhørte først riksråd Jacob De la Gardie, og ble oppbygd til barokkstil omkring 1680 av Nicodemus Tessin. «Riksenkedronningen» Hedvig Eleonora kjøpte slottet i 1669, og døpte det i 1684 om til Ulriksdal.
Slottet har senere blant annet vært i bruk som sommeresident for kong Karl XV, det har vært enkesete for dronning Sofia, og det har vært kronprinsboligen til Gustav IV. Slottet ble åpnet for publikum i 1985.