I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vinter-OL 1924, og utforske dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Fra dens fremvekst til dens innflytelse i ulike samfunnssfærer, har Vinter-OL 1924 spilt en grunnleggende rolle i å forme vår verden. Gjennom denne detaljerte analysen vil vi undersøke de mest relevante aspektene, så vel som kontroversene og debattene den har reist over tid. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og økonomi, har Vinter-OL 1924 posisjonert seg som et tema med uunngåelig interesse i samtidens diskurs. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Vinter-OL 1924, for bedre å forstå dens betydning og betydning i samfunnet vårt.
Chamonix 1924 De 1. olympiske vinterleker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Vertsnasjon | ![]() | ||
Deltagernasjoner | 16 | ||
Utøvere | 258 [1] (247 menn og 11 kvinner) | ||
Idretter | 6 | ||
Øvelser | 16 | ||
Disipliner | 9 | ||
Åpningsseremoni | 25. januar | ||
Avslutningsseremoni | 5. februar | ||
Offisielt åpnet av | Gaston Vidal | ||
Deltagernes ed | Camille Mandrillon | ||
Åpningsstadion | Stade Olympique de Chamonix | ||
← Forrige | |||
Neste → | |||
St. Moritz 1928 |
Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924.
Arrangementet, som oftest kalles Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), hadde opprinnelig det offisielle navnet Les sports d’hiver à Chamonix Mont-Blanc par le Comité Olympique Français avec la collaboration de la Fédération Française des Sports d’Hiver et du Club Alpin Français sous le Haut Patronage du Comité International Olympique à l’occasion de la Célébration des Jeux de la VIIIème Olympiade[2] og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris.[3][4][5] Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.[4][6][7]
Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.[2]
Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig.[8] I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.[2]
I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924.[2] IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år.[9] 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.[7]
Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser.[10] 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.[11][12]
Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil.[13] Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.[6][14]
Nr. | Land | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
---|---|---|---|---|---|
1. | ![]() |
4 | 7 | 6 | 17 |
2. | ![]() |
4 | 4 | 3 | 11 |
3. | ![]() |
2 | 1 | 0 | 3 |
4. | ![]() |
2 | 0 | 1 | 3 |
5. | ![]() |
1 | 2 | 1 | 4 |
6. | ![]() |
1 | 1 | 2 | 4 |
7. | ![]() |
1 | 1 | 0 | 2 |
8. | ![]() |
1 | 0 | 0 | 1 |
9. | ![]() |
0 | 0 | 3 | 3 |
10. | ![]() |
0 | 0 | 1 | 1 |
Totalt | 16 | 16 | 17 | 49 |
16 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
ÅS | Åpningsseremoni | ● | Kvalifisering | 1 | Finaler | AS | Aslutningsseremoni |
januar-februar 1924 | 25. | 26. | 27. | 28. | 29. | 30. | 31. | 1. | 2. | 3. | 4. | 5. |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
ÅS | AS | ||||||||||
![]() |
● | 1 | ||||||||||
![]() |
● | ● | 1 | |||||||||
![]() |
2 | 3 | ||||||||||
![]() |
● | ● | ● | ● | ● | ● | 1 | |||||
![]() |
● | 1 | ||||||||||
![]() |
● | 1 | 1 | 1 | ||||||||
![]() |
1 | 1 | ||||||||||
![]() |
1 | |||||||||||
![]() |
1 | |||||||||||
januar-februar 1924 | 25. | 26. | 27. | 28. | 29. | 30. | 31. | 1. | 2. | 3. | 4. | 5. |