Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL og hvordan det har påvirket ulike områder av samfunnet. Vi vil analysere utviklingen over tid, de ulike perspektivene som eksisterer på Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL, og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke mulige fremtidige implikasjoner og rollen den spiller i det moderne samfunnet. Med relevant data og analyse vil denne artikkelen tilby et komplett og detaljert syn på Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL for å forstå dens betydning i dagens verden.

Olympiske leker
De olympiske ringene
Organisering
Nasjoner og arrangement
Idretter, medaljer og utøvere
Lekene
Regionale leker
Historiske leker
Åpningsseremonien fra Sommer-OL 1896 i Athen.

Liste over nasjoner som har deltatt i sommer-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i sommer-OL mellom 1896 og 2012. Inntil 2012 har alle de nåværende 204 NOK-ene deltatt i minst én utgave av sommer-OL, og utøvere fra Australia, Frankrike, Hellas, Storbritannia og Sveits har konkurrert i alle tjuesju sommer-OL.

Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1896 samlet deltakere fra seksten nasjoner, mens hele 204 nasjoner deltok i sommer-OL 2008 i Beijing og sommer-OL 2012 i London. Noe av økingen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOK, mens det også kommer av større interesse for lekene. En del av forklaringen er også kvotesystemet til IOK, som lar mindre nasjoner kvalifisere seg til OL.

Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, blant annet på grunn av reisetid, boikotter og interesse. De tidligste lekene som ble arrangert i USA, samlet nesten bare utøvere fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene. Også historiske hendelser har vært med å senke deltakerantallet, for eksempel boikotten av Sommer-OL 1980.

Historie

Førkrigstiden

Deltakende nasjoner under Sommer-OL 1908 i London.

De tidligste sommerlekene ble ikke tydelig dokumentert med hensyn til deltakende nasjoner. Konkurrenter fra 11 til 16 forskjellige nasjoner deltok i de første moderne olympiske sommerleker i Athen i 1896. 11 nasjoner (Australia, Østerrike, Danmark, England, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Sverige, Sveits, og USA) er nevnt i den offisielle rapporten fra OL,[1] Den internasjonale olympiske komité (IOK) sier at 14 nasjoner var representert,[2] mens Bulgaria[3] og Chile[4] hver hevder at de var representert med en utøver i Athen. Andre kilder lister også Egypt, Italia, og Tyrkia som deltakere.[5][6]

IOK sier at 24 nasjoner deltok i Sommer-OL 1900 i Paris,[7] men flere kilder lister opp til 28 nasjoner, med Haiti, Iran, Luxembourg og Peru som tillegg.[8][9] Lekene fire år senere, i St. Louis i 1904, var dårlig organisert, og kun 12 nasjoner deltok.[10][11] Mange av øvelsene hadde kun deltakere fra vertsnasjonen USA.

Deltakelsene i de påfølgende lekene vokste jevnt og trutt, med 22 nasjoner i London i 1908,[12] og 28 nasjoner i Stockholm i 1912.[13] I disse to lekene deltok et kombinert lag fra Australia og New Zealand, kalt Australasia. Lekene som egentlig skulle gått i Berlin i 1916, ble avlyst på grunn av første verdenskrig.

Mellomkrigsårene

Etter første verdenskrig ble de olympiske leker gjenopptatt i Antwerpen i 1920. 29 nasjoner deltok,[14] men ikke Østerrike, Bulgaria, Tyskland, Ungarn eller Tyrkia, som hadde deltatt før, siden ingen av disse ble invitert på grunn av sine roller under krigen. Flere nyopprettede europeiske stater, som Tsjekkoslovakia og Jugoslavia, deltok i OL for første gang.

Lekene vokste raskt etter krigen, og i Sommer-OL 1924 i Paris deltok 44 nasjoner,[15] selv om Tyskland fortsatt ikke var invitert tilbake til lekene. De ble derimot invitert til Sommer-OL 1928 i Amsterdam, der de deltok sammen med 46 andre nasjoner.[16] På grunn av de økonomiske virkningene av den store depresjonen, deltok kun 37 nasjoner i Los Angeles i 1932, en halvering fra Amsterdam-lekene.[17] I 1936 i Berlin ble det satt ny rekord med 49 deltakende nasjoner, selv om lekene ble sterkt politisert.[18] De planlagte lekene i 1940 i Tokyo og 1944 i London ble begge avlyst på grunn av utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Etterkrigstiden

Deltakende nasjoner i Sommer-OL 1952 i Helsingfors.

Tolv år etter forrige OL, i 1948 i London, deltok utøvere fra 59 nasjoner, deriblant 14 som fikk sin olympiske debut. Igjen var Tyskland ikke invitert og heller ikke Japan.[19] I 1952 i Helsingfors ble det nok en gang satt ny rekord, med 69 nasjoner, inkludert den første deltakelsen til Sovjetunionen og comebacket til Tyskland og Japan.[20] I Sommer-OL 1956 i Melbourne deltok 67 nasjoner, og disse lekene var de første til å bli rammet av en boikott.[21] Egypt, Irak og Libanon trakk seg grunnet Suezkrisen, mens Nederland, Spania og Sveits trakk seg som følge av den sovjetiske invasjonen i Ungarn. På grunn av de australske karantenerestriksjonene ble hesteridningsøvelsene avholdt fem måneder tidligere i Stockholm, med totalt 29 deltakende nasjoner, deriblant fem nasjoner som ikke konkurrerte i Melbourne.[22]

Deltakelsen fra afrikanske og latinamerikanske land økte betydelig på 1960-tallet. Totalt 84 nasjoner var representert i Sommer-OL 1960 i Roma,[23] 94 nasjoner i Sommer-OL 1964 i Tokyo[24] og 112 nasjoner i Sommer-OL 1968 i Mexico by.[25] I lekene i Mexico var det første gang Vest-Tyskland og Øst-Tyskland konkurrerte som to selvstendige lag. I de tre foregående lekene (1956–1964) ble de to nasjonene representert av et forent tysk lag.[26] I Sommer-OL 1972 i München deltok 121 nasjoner, noe som var ny rekord.[27]

De neste tre lekene ble hver rammet av boikotter, og i Sommer-OL 1976 i Montréal var kun 92 nasjoner representert.[28] 29 afrikanske nasjoner (med unntak av Elfenbenskysten og Senegal) boikottet lekene på grunn av New Zealands deltakelse, ettersom New Zealand opprettholdt sportslige relasjoner med apartheid-regimet i Sør-Afrika.[29] Den mest omfattende OL-boikotten gjennom tidene rammet Sommer-OL 1980 i Moskva, der kun 81 nasjoner deltok.[30] USA ledet boikotten i protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i desember 1979, og ble støttet av mer enn 60 andre nasjoner, deriblant Norge. En del nasjoner støttet boikotten delvis, men deltok likevel under OL-flagget. Som svar på boikotten, ble Sommer-OL 1984 i Los Angeles boikottet av Sovjetunionen og mange av deres allierte, men totalt 140 nasjoner deltok likevel.[31] Sommer-OL 1988 i Seoul satt nok en gang ny rekord, med 160 deltakende nasjoner.[32]

Siste år

Fra åpningsseremonien fra sommer-OL i Beijing. Hellas går alltid først inn, som grunnleggerne av de moderne olympiske leker.

Flere hendelser i 1990-årene førte til en stor økning i antall deltakende nasjoner i OL. Etter oppløsningen av Sovjetunionen, konkurrerte de baltiske statene som selvstendige nasjoner for første gang siden 1936 i Sommer-OL 1992 i Barcelona,[33] mens de resterende tolv eks-republikkene fra Sovjetunionen konkurrerte sammen som SUS i disse lekene. Et tysk lag konkurrerte for første gang siden 1964 sammen, etter den tyske gjenforeningen i 1990, mens oppdelingen av Jugoslavia også førte til nye nasjoner.

I Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok det utøvere fra 197 nasjoner,[34] inkludert 24 nasjoner som deltok for første gang. Tsjekkoslovakia var delt i Tsjekkia og Slovakia, og alle de eks-sovjetiske republikkene konkurrerte som selvstendige nasjoner for første gang. Lekene fortsatte å vokse, med 199 nasjoner representert i Sydney i 2000,[35] og 201 nasjoner i Athen i 2004.[36]

Et rekordhøyt antall nasjoner (204) var representert i Sommer-OL 2008 i Beijing, med Marshalløyene og Tuvalu som debutnasjoner. I tillegg debuterte Serbia og Montenegro som selvstendige nasjoner etter å ha deltatt samlet i 2004. Bare Brunei unnlot å delta i OL 2008, etter å ha mislyktes i å registrere eventuelle idrettsutøvere til lekene.[37]

Liste over nasjoner

Forklaring

96   I topptabellen vises hvert OL, fra 1896 til 2012.
• Deltok i lekene
V Vertsnasjon
Videre forklaring i fotnoter
  Lekene i 1916, 1940 og 1944 ble avlyst pga. verdenskrigene
  Land som erstatter av andre land i disse årene
× Land ikke invitert

Denne listen inneholder alle 205 land som har deltatt i sommer-OL,[38] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som utgjør hver nasjons landskode, er også oppført. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[39]

Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske endringer blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for å mer tydelig illustrere tidligere OL-deltakelser for deres etterfølgende nasjoner:

Alfabetisk liste

Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12
 Afghanistan AFG • • • • • • • • • • × • • •
 Albania ALB • • • • • • •
 Algerie ALG • • • • • • • • • • • •
 Amerikansk Samoa ASA • • • • • • •
 Andorra AND • • • • • • • • • •
 Angola ANG • • • • • • • •
 Antigua og Barbuda ANT • • • • • • • • •
 Argentina ARG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Armenia ARM se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Aruba ARU • • • • • • •
 Aserbajdsjan AZE se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Australia AUS • • • • • • • • • • V • • • • • • • • • • V • • •
 Bahamas BAH • • • • • • • • • • • • • • •
 Bahrain BRN • • • • • • • •
 Bangladesh BAN • • • • • • • •
 Barbados BAR • • • • • • • • • • •
 Belgia BEL • • • V • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Belize BIZ • • • • • • • • • • •
 Benin BEN • • • • • • • • • •
 Bermuda BER • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Bhutan BHU • • • • • • • •
 Bolivia BOL • • • • • • • • • • • • •
 Bosnia-Hercegovina BIH se Jugoslavia • • • • • •
 Botswana BOT • • • • • • • • •
 Brasil BRA • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 De britiske Jomfruøyer IVB • • • • • • • •
 Brunei BRU • • • •
 Bulgaria BUL × • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Burkina Faso BUR • • • • • • • •
 Burundi BDI • • • • •
 Canada CAN • • • • • • • • • • • • • • • • V • • • • • • • •
 Caymanøyene CAY • • • • • • • • •
 Chile CHI • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Colombia COL • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Cookøyene COK • • • • • • •
 Costa Rica CRC • • • • • • • • • • • • • •
 Cuba CUB • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Danmark DEN • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Djibouti DJI • • • • • • • •
 Dominica DMA • • • • •
 Den dominikanske republikk DOM • • • • • • • • • • • • •
 Ecuador ECU • • • • • • • • • • • • •
 Egypt EGY • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Ekvatorial-Guinea GEQ • • • • • • • •
 Elfenbenskysten CIV • • • • • • • • • • • •
 El Salvador ESA • • • • • • • • • •
 Eritrea ERI • • • •
 Estland EST se Russland • • • • • se Sovjetunionen • • • • • •
 Etiopia ETH • • • • • • • • • • • •
 Fiji FIJ • • • • • • • • • • • • •
 Filippinene PHI • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Finland FIN • • • • • • • • V • • • • • • • • • • • • • • •
 De forente arabiske emirater UAE • • • • • • • •
 Frankrike FRA • V • • • V • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Gabon GAB • • • • • • • • •
 Gambia GAM • • • • • • • •
 Georgia GEO se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Ghana GHA • • • • • • • • • • • • •
 Grenada GRN • • • • • • • •
 Guam GUM • • • • • • •
 Guatemala GUA • • • • • • • • • • • • •
 Guinea GUI • • • • • • • • • •
 Guinea-Bissau GBS • • • • •
 Guyana GUY • • • • • • • • • • • • • • • •
 Haiti HAI • • • • • • • • • • • • • •
 Hellas GRE V • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • V • •
 Honduras HON • • • • • • • • • •
 Hongkong HKG • • • • • • • • • • • • • • •
 Belarus BLR se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 India IND • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Indonesia INA • • • × • • • • • • • • • • •
 Irak IRQ • • • • • • • • • • • • •
 Iran IRI • • • • • • • • • • • • • • •
 Irland IRL • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Island ISL • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Israel ISR • • • • • • • • • • • • • • •
 Italia ITA • • • • • • • • • • • • V • • • • • • • • • • • • •
 Jamaica JAM • • • • • • • • • • • • • • • •
 Japan JPN • • • • • • × • • • V • • • • • • • • • • •
 Jemen YEM • • • • • •
 De amerikanske Jomfruøyer ISV • • • • • • • • • • •
 Jordan JOR • • • • • • • • •
 Jugoslavia YUG • • • • • • • • • • • • • • • •
 Kambodsja CAM • • • • • • •
 Kamerun CMR • • • • • • • • • • • •
 Kapp Verde CPV • • • • •
 Kasakhstan KAZ se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Kenya KEN • • • • • • • • • • • • •
 Kina CHN • • • • • • • V •
 Republikken Kina ROC • • • • • • • • se Kinesisk Taipei
 Kinesisk Taipei TPE se Republikken Kina • • • • • • • •
 Kirgisistan KGZ se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Kiribati KIR • • •
 Komorene COM • • • • •
 Republikken Kongo CGO • • • • • • • • • • •
 Den demokratiske republikken Kongo COD • • • • • • • • •
 Nord-Korea PRK × • • • • • • • • •
 Sør-Korea KOR • • • • • • • • • V • • • • • •
 Kroatia CRO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia • • • • • •
 Kuwait KUW • • • • • • • • • • • •
 Kypros CYP • • • • • • • • •
 Laos LAO • • • • • • • •
 Latvia LAT se Russland • • • • se Sovjetunionen • • • • • •
 Lesotho LES • • • • • • • • • •
 Libanon LIB • • • • • • • • • • • • • • • •
 Liberia LBR • • • • • • • • • • • •
 Libya LBA • • • • • • • • •
 Liechtenstein LIE • • • • • • • • • • • • • • • •
 Litauen LTU se Russland • • se Sovjetunionen • • • • • •
 Luxembourg LUX • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Madagaskar MAD • • • • • • • • • • •
 Nord-Makedonia MKD se Jugoslavia • • • • •
 Malawi MAW • • • • • • • • •
 Malaysia MAS • • • • • • • • • • • •
 Maldivene MDV • • • • • • •
 Mali MLI • • • • • • • • • • • •
 Malta MLT • • • • • • • • • • • • • • •
 Marokko MAR • • • • • • • • • • • •
 Marshalløyene MHL • •
 Mauritania MTN • • • • • • • •
 Mauritius MRI • • • • • • • •
 Mexico MEX • • • • • • • • • • V • • • • • • • • • • •
 Mikronesiaføderasjonen FSM • • • •
 Moldova MDA se Russland se Romania se Sovjetunionen • • • • •
 Monaco MON • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Mongolia MGL • • • • • • • • • • • •
 Montenegro MNE se Jugoslavia se SCG • •
 Mosambik MOZ • • • • • • • • •
 Myanmar MYA • • • • • • • • • • • • • • • •
 Namibia NAM • • • • • •
 Nauru NRU • • • • •
 Nederland NED • • • • • V • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 De nederlandske Antiller AHO • • • • • • • • • • • • •
 Nepal NEP • • • • • • • • • • • •
 New Zealand NZL • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Nicaragua NCA • • • • • • • • • • •
 Niger NIG • • • • • • • • • • •
 Nigeria NGR • • • • • • • • • • • • • • •
 Norge NOR • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Oman OMA • • • • • • • •
 Pakistan PAK • • • • • • • • • • • • • • • •
 Palau PLW • • • •
 Palestina PLE • • • • •
 Panama PAN • • • • • • • • • • • • • • • •
 Papua Ny-Guinea PNG • • • • • • • • •
 Paraguay PAR • • • • • • • • • • •
 Peru PER • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Polen POL • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Portugal POR • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Puerto Rico PUR • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Qatar QAT × • • • • • • • •
 Romania ROU • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Russland RUS • • • se Sovjetunionen • • • • •
 Rwanda RWA • • • • • • • •
 Saint Kitts og Nevis SKN • • • • •
 Saint Lucia LCA • • • • •
 Saint Vincent og Grenadinene VIN • • • • • • •
 Salomonøyene SOL • • • • • • • •
 Samoa SAM • • • • • • • •
 San Marino SMR • • • • • • • • • • • • •
 São Tomé og Príncipe STP • • • • •
 Saudi-Arabia KSA • • • • • • • • • •
 Senegal SEN • • • • • • • • • • • • •
 Den sentralafrikanske republikk CAF • • • • • • • • •
 Serbia SRB • se Jugoslavia se SCG • •
 Serbia og Montenegro SCG se Jugoslavia • • •
 Seychellene SEY • • • • • • • •
 Sierra Leone SLE • • • • • • • • • •
 Singapore SIN • • • • • • • • • • • • • • •
 Slovakia SVK se Ungarn se Tsjekkoslovakia • • • • •
 Slovenia SLO Østerrike/Ungarn se Jugoslavia • • • • • •
 Somalia SOM • • • • • • • •
 Sovjetunionen URS • • • • • • • V •
 Spania ESP • • • • • • • • • • • • • • • V • • • • •
 Sri Lanka SRI • • • • • • • • • • • • • • • •
 Storbritannia GBR • • • V • • • • • • V • • • • • • • • • • • • • • • V
 Sudan SUD • • • • • • • • • • •
 Surinam SUR • • • • • • • • • • • •
 Sveits SUI • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Sverige SWE • • • V • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Eswatini SWZ • • • • • • • • •
 Syria SYR • • • • • • • • • • • •
 Sør-Afrika RSA • • • • • • • • • • • • × × × × × × × • • • • • •
 Tadsjikistan TJK se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Tanzania TAN • • • • • • • • • • • •
 Thailand THA • • • • • • • • • • • • • • •
 Togo TOG • • • • • • • • •
 Tonga TGA • • • • • • • •
 Trinidad og Tobago TTO • • • • • • • • • • • • • • • •
 Tsjad CHA • • • • • • • • • • •
 Tsjekkia CZE se Tsjekkoslovakia • • • • •
 Tsjekkoslovakia TCH • • • • • • • • • • • • • • • •
 Tunisia TUN • • • • • • • • • • • •
 Turkmenistan TKM se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Tuvalu TUV • •
 Tyrkia TUR • • × • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Tyskland GER • • • • • × × • • V × • • • • • •
 Vest-Tyskland FRG • V • • •
 Øst-Tyskland GDR • • • • •
 Uganda UGA • • • • • • • • • • • • • •
 Ungarn HUN • • • • • × • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Ukraina UKR se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Uruguay URU • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 USA USA • • V • • • • • V • • • • • • • • • V • • V • • • •
 Usbekistan UZB se Russland se Sovjetunionen • • • • •
 Vanuatu VAN • • • • • • •
 Venezuela VEN • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Vietnam VIE • • • • • • • • • • • • • •
 Zambia ZAM • • • • • • • • • • • •
 Zimbabwe ZIM • • • • • • • • • • • •
 Østerrike AUT • • • • • × • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
 Øst-Timor TLS • • •
Nasjon Kode 96 00 04 08 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 00 04 08 12

Fotnoter

^ BIZ: Belize deltok som Britisk Honduras i 1968 og 1972.[27]

^ BEN: Benin var kjent som Dahomey (DAH) i 1972.[27]

^ BUR: Burkina Faso var kjent som Øvre Volta (VOL) i 1972.[27]

^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[17] til 1948[19], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[21] 1960,[23] og 1972[27], og Taiwan i 1964[24] og 1968[25] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[40][41] IOK flyttet i 2020 trebokstavskoden ROC fra Republikken Kina til Russiske utøvere under Sommer-OL 2020 og Russiske utøvere under Vinter-OL 2022.

^ COD: Den demokratiske republikken Kongo var kjent som Zaire (ZAI) fra 1984[31] til 1996.[34]

^ EGY: Egypt deltok som Den forente arabiske republikk fra 1960[23] til 1968.[25]

^ GHA: Frem til Ghanas uavhengighet i 1957, deltok Gullkysten i 1952.[20]

^ GUY: Frem til Guyanas uavhengighet i 1966, deltok Britisk Guiana fra 1948[19] til 1964.[24]

^ MYA: Myanmar var kjent som Burma (BIR) fra 1948[19] til 1988.[32]

^ RUS: Det russiske keiserdømmet deltok i tre leker frem til første verdenskrig.[8][12][13] Etter oppløsingen av Sovjetunionen deltok de som Russland fra 1996.[34]

^ SAM: Samoa deltok som Vest-Samoa (WSM) fra 1984 til 1996.

^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1996[34] og 2000[35], ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2004.[36]

^ SRI: Sri Lanka var kjent som Ceylon (CEY) fra 1948[19] til 1972.[27]

^ TAN: Selv om Tanganyika og Zanzibar allerede var slått sammen til Tanzania i april 1964, ble nasjonen kalt Tanganyika i den offisielle rapporten etter lekene i 1964.[24]

^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948 til 1988.

^ ZAM: Zambia ble uavhengig den siste dagen av Sommer-OL 1964, men deltok som Nord-Rhodesia i de lekene.[24]

^ ZIM: Frem til Zimbabwes uavhengighet i 1980. Sør-Rhodesia deltok som Rhodesia (RHO) i 1928,[16] 1960,[23] og 1964.[24]

Deltakelsesnoter

  1. ^ Bulgaria hevder at Charles Champaud, en sveitsisk gymtrener som bodde i Sofia, deltok for dem i 1896.[3]
  2. ^ Chile hevder at en utøver, Luis Subercaseaux Errázuriz, deltok for nasjonen i 1896.[4]
  3. ^ Frem til stiftelsen av Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig, deltok utøvere fra Böhmen i 1900,[8] 1908,[12] og 1912.[13]
  4. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Léon Thiércelin som haitisk.
  5. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Freydoun Malkom som persisk.
  6. ^ Michel Théatos gullmedalje i Friidrett under Sommer-OL 1900, er foreløpig gitt til Frankrike, selv om det er kommet fram at han er født i Luxembourg.[43]
  7. ^ Enkelte kilder[8][42] vurderer fekteren Carlos de Candamo som peruansk.
  8. a b Kildene er inkonsekvente om Albert Coreys deltakelse for Frankrike i 1904, men IOK har gitt medaljen til USA.[44]
  9. a b I 1908[12] og 1912[13], deltok utøvere fra Australia og New Zealand sammen som Australasia (ANZ).[45]
  10. ^ På grunn av delingen av Tyskland etter andre verdenskrig, ble Tyskland representert med to lag i 1952, Tyskland og Saar.[20] Saar ble reintegrert tilbake i Forbundsrepublikken Tyskland i 1956, og Saars idrettsutøvere konkurrerte deretter for Tyskland.[26] Øst-Tyskland sendte ikke utøvere til 1952, siden dens nasjonale komité kun ble gitt provisorisk anerkjennelse av IOK i 1955.[46]
  11. ^ Under lekene fra 1956 til 1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland,[26] med IOK-koden EUA.[44]
  12. a b c d e Kambodsja, Egypt, Nederland, Spania, og Sveits deltok i hestesport under Sommer-OL 1956 i Stockholm,[22] men deltok ikke i Melbourne senere på året.[21]
  13. ^ Utøvere fra Malaya (MAL) og Britisk Nord-Borneo deltok som uavhengige lag under Sommer-OL 1956.[21].
  14. a b c Utøvere fra Barbados, Jamaica, og Trinidad og Tobago deltok som Vestindiske øyer (BWI) i 1960.[23]
  15. ^ Syria var en del av Den forente arabiske republikk i 1960, men det er ukjent om noen syriske utøvere deltok.
  16. ^ Libya var med på åpningsseremonien i 1964,[24] men trakk seg senere fra lekene.
  17. ^ Singapore var en del av Malaysia i 1964 før uavhengigheten i 1965.
  18. a b c d Kamerun, Egypt, Marokko, og Tunisia deltok i de tre første dagene i 1976, men trakk seg for å støtte resten av de afrikanske landene.[28]
  20. ^ Før Jemens sammenslåing i 1990, deltok Nord-Jemen (YAR) i 1984[31] og i 1988,[32] og Sør-Jemen (YMD) i 1988.[32]
  21. ^ Bruneis deltakelse i 1988 bestod kun av en funksjonær, men ingen utøvere.[32]
  22. a b c d e f g h i j k l m Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, deltok Litauen, Latvia og Estland som selvstendige nasjoner, mens de resterende tolv tidligere sovetrepublikkene deltok som SUS.[33]
  23. ^ På grunn av FN-sanksjonen 757[47] deltok utøvere fra Jugoslavia som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992.[33]
  24. ^ Deltakere fra Øst-Timor deltok som Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2000.[35]

Referanser

  1. ^ De Coubertin, Pierre; Philemon, Timolean; Politis, N.G.; Anninos, Charalambos (1897). «Second Part: The Olympic Games in 1896». The Olympic Games: BC 776 – AD 1896 (PDF). Athens: Charles Beck. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  2. ^ «Athens 1896». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  3. ^ a b «Olypic [sic] Games Athens 1896». Bulgarian Olympic Committee. Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 4. mai 2012. 
  4. ^ a b «La Presencia de Chile en los Juegos Olimpicos» (på spansk). Comité Olímpico de Chile. Arkivert fra originalen 11. januar 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. desember 2006. Besøkt 4. mai 2012. 
  5. ^ Mallon, Bill (1998). «1896 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1896 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 22–23. ISBN 0-7864-0379-9. Besøkt 11. mars 2008. 
  6. ^ De Wael, Herman (13. juni 2005). «Herman's Top Athina 1896 Olympians». Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 11. mars 2008. 
  7. ^ «Paris 1900». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  8. ^ a b c d e f Mallon, Bill (1997). «1900 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1900 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 23–26. ISBN 978-0786403783. Besøkt 4. februar 2008. 
  9. ^ De Wael, Herman (10. oktober 2002). «Herman's Top Paris 1900 Olympians». Besøkt 11. mars 2008. 
  10. ^ Mallon, Bill (1999). «1904 Olympic Games — Analysis and Summaries» (PDF). The 1904 Olympic Games: Results for All Competitors in All Events, With Commentary. McFarland. s. 23–24. ISBN 978-0786405503. Besøkt 4. februar 2008. 
  11. ^ «St. Louis 1904». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  12. ^ a b c d Cook, Theodore Andrea (1909). The Fourth Olympiad London 1908 Official Report (PDF). London: British Olympic Association. s. 656. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 4. mai 2012. 
  13. ^ a b c d (ed). Bergvall, Erik (1913). The Olympic Games of Stockholm 1912 Official Report (PDF). Stockholm: Wahlström and Widstrand. s. 889. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 10. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  14. ^ Olympic Games Antwerp 1920 — Official Report (PDF) (på fransk). Belgian Olympic Committee. 1957. s. 168–170. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mai 2011. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 5. mai 2011. Besøkt 4. mai 2012. 
  15. ^ (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français. Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel (PDF) (på fransk). Paris: Librairie de France. s. 79. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  16. ^ a b (ed.) G. Van Rossem (1928). The Ninth Olympiad Amsterdam 1928 Official Report (PDF). Amsterdam: J. H. De Bussy. s. 87–88. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 8. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  17. ^ a b The Games of the Xth Olympiad Los Angeles 1932 (PDF). Xth Olympiade Committee of the Games of Los Angeles, U.S.A. 1932. 1933. s. 374. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 10. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  18. ^ Diem, Carl (1937). XIth Olympic Games, Berlin 1936 Official Report (PDF). Berlin: Wilhelm Limpert. s. 596–597. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juni 2008. Besøkt 4. februar 2008. 
  19. ^ a b c d e (ed.) Lord Burghley (1951). The Official Report of the Organising Committee for the XIV Olympiad (PDF). London: Organising Committee for the XIV Olympiad. s. 546–547. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2011. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 4. mai 2012. 
  20. ^ a b c (ed.) Kolkka, Sulo (1955). The Official Report of the Organising Committee for the Games of the XV Olympiad Helsinki 1952 (PDF). Helsinki: Organising Committee for the XV Olympiad Helsinki 1952. s. 244–255. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 11. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  21. ^ a b c d The Official Report of the Organizing Committee for the Games of the XVI Olympiad Melbourne 1956 (PDF). Melbourne: The Organizing Committee of the XVI Olympiad, Melbourne, 1956. 1958. s. 260–261. Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 12. september 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  22. ^ a b The Equestrian Games of the XVI Olympiad Stockholm 1956 (PDF). Stockholm: Esselte Aktiebolag. 1959. s. 23. Arkivert fra originalen (PDF) 25. desember 2018. Besøkt 4. februar 2008. 
  23. ^ a b c d e (ed.) Giacomini, Romolo (1963). The Games of the XVII Olympiad Rome 1960, The Official Report of the Organizing Committee, Volume 2 (PDF). Rome: Carlo Colombo. s. 56. Arkivert fra originalen (PDF) 27. mai 2008. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 27. mai 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  24. ^ a b c d e f g The Official Report of the Games of the XVIII Olympiad, Tokyo 1964 Volume II. Tokyo: The Organizing Committee for the Games of the XVIII Olympiad. 1966. s. 2–13. Arkivert fra originalen (PDF) 25. desember 2018. Besøkt 4. februar 2008. 
  25. ^ a b c (ed.) Trueblood, Beatrice (1969). The Official Report of the Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad Mexico 1968, Volume 3: The Games (PDF). Organizing Committee of the Games of the XIX Olympiad. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juni 2012. Besøkt 5. februar 2008. 
  26. ^ a b c (ed.) Berlioux, Monique (1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (93–94): pp. 290–306. Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2012. Besøkt 8. februar 2008. 
  27. ^ a b c d e f (ed.) Kunze, Herbert (1974). The official report of the Organizing Committee for the Games of the XXth Olympiad Munich 1972, Volume 3 The competitions (PDF). Munich: proSport. s. 541–563. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 4. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 4. mai 2012. 
  28. ^ a b (ed.) Chantigny, Louis (1978). Games of the XXI Olympiad Montréal 1976 Official Report, Volume I Organization (PDF). Montreal: COJO 76. s. 139–150. Besøkt 5. februar 2008. 
  29. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1976). «Africa and the XXIst Olympiad» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (109–110): pp. 584–585. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2008. Besøkt 8. februar 2008. 
  30. ^ (ed.) I. T. Novikov (1981). Games of the XXII Olympiad Moscow 1980, Volume 3 Participants and Results (PDF). Moscow: Fizkultura i Sport. s. 610–639. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 5. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 4. mai 2012. 
  31. ^ a b c (ed.) Perelman, Richard B. (1985). Official Report of the Games of the XXIIIrd Olympiad Los Angeles 1984, Volume 2 Competition Summary and Results (PDF). Los Angeles Olympic Organizing Committee. s. 224–227. ISBN 0-9614512-0-3. Arkivert fra originalen (PDF) 30. august 2012. Besøkt 5. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 30. august 2012. Besøkt 4. mai 2012. 
  32. ^ a b c d e (ed.) Lee Kyong-hee (1989). Games of the XXIVth Olympiad Seoul 1988 Official Report, Volume 2: Competition Summary and Results (PDF). Seoul Olympic Organizing Committee. s. 150–161. Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2007. Besøkt 5. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 4. mai 2012. 
  33. ^ a b c (ed.) Cuyàs, Romà (1992). Official Report of the Games of the XXV Olympiad Barcelona 1992, Volume IV The Games (PDF). COOB'92. s. 396–397. ISBN 84-7868-097-7. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2009. Besøkt 5. februar 2008. 
  34. ^ a b c d (ed.) Watkins, Ginger T. (1997). The Official Report of the Centennial Olympic Games, Volume III The Competition Results (PDF). Atlanta: Peachtree Publishers. s. viii–ix. ISBN 1-56145-150-9. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juni 2008. Besøkt 5. februar 2008. 
  35. ^ a b c Sydney Organising Committee for the Olympic Games. (2001). «National Olympic Committees». Official Report of the XXVII Olympiad, Volume Three: Results (PDF). Sydney Organising Committee for the Olympic Games. s. 1–5. ISBN 0-9579616-1-8. Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2007. Besøkt 5. februar 2008. 
  36. ^ a b (ed.) Skarveli, Efharis; Zervos, Isabel (2005). Official Report of the XXVIII Olympiad, Volume Two: The Games (PDF). Athens 2004 Organising Committee for the Olympic Games. s. 528–529. ISBN 960-88101-7-5. Arkivert fra originalen (PDF) 19. august 2008. Besøkt 5. februar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  37. ^ «Brunei excluded from Beijing Games». Reuters. 8. august 2008. Besøkt 15. august 2008. 
  38. ^ «National Olympic Committees». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  39. ^ Mallon, Bill (2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History. 12 (2): pp. 25–28. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2010. Besøkt 8. februar 2008. 
  40. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (190–191): pp. 583–592. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 8. februar 2008. 
  41. ^ Chan, Gerald (1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs. Vancouver: University of British Columbia. 58 (3): pp. 473–490. JSTOR 2759241. doi:10.2307/2759241. 
  42. ^ a b c De Wael, Herman (24. januar 2001). «Fencing 1900». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 4. februar 2008. 
  43. ^ Mallon 1997, p.10.
  44. ^ a b «Olympic Medal Winners». International Olympic Committee. Besøkt 27. mars 2007. 
  45. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1974). «New Zealand and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (74–75): pp. 44–59. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2008. Besøkt 13. mars 2008. 
  46. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1975). «The German Democratic Republic and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (95–96): pp. 362–377. Arkivert fra originalen (PDF) 11. april 2008. Besøkt 13. mars 2008. 
  47. ^ «United Nations Security Council Resolution 757 (Implementing Trade Embargo on Yugoslavia)». University of Minnesota Human Rights Center. Besøkt 18. august 2008. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata