Slaget om Romania (1944)

I våre dager er Slaget om Romania (1944) et tema som vekker stor interesse i samfunnet. I lang tid har Slaget om Romania (1944) vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt motstridende meninger blant eksperter og allmennheten. I denne artikkelen skal vi fordype oss i emnet Slaget om Romania (1944), utforske dens forskjellige fasetter og analysere viktigheten i den nåværende konteksten. Gjennom historien har Slaget om Romania (1944) spilt en avgjørende rolle på ulike områder, og påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. Dette er grunnen til at det er viktig å forstå Slaget om Romania (1944) grundig for å forstå dens innvirkning i dag og forutse utviklingen i fremtiden.

Slaget om Romania i 1944
Konflikt: Andre verdenskrig

Framrykkingen mot Romania og det øvrige Balkan er det grønne området i sør
DatoAugust og september 1944
StedØstlige Romania
ResultatSovjetisk seier
Kongedømmet Romania skiftet side
Stridende parter
Nazi-Tysklands flagg Tyskland
Romanias flagg Romania (før 23. august)		Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Romanias flagg Romania (fra 23. august)
Kommandanter og ledere
Nazi-Tysklands flagg Johannes Frießner
Romanias flagg Ion Antonescu		Sovjetunionens flagg Rodion Malinovskij
Sovjetunionens flagg Fjodor Tolbukhin
Romanias flagg Mikael av Romania
Romanias flagg Constantin Sănătescu
Styrker
500 000 tyske og 405 000 rumenere1 341 200
Tap
200 000 - 250 000 tyskere
185 000 rumenere		3 200 døde 54 000 skadde
Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv  2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Slaget om Romania i 1944 også omtalt som Jassi–Kishinev-operasjonen eller Det andre slaget om Romania (russisk:Ясско-Кишинёвская операция) var et slag mellom tyske Wehrmacht og Waffen-SS-styrker mot Den røde armé i Bessarabia og det østlige Romania i slutten av august og begynnelsen av september 1944. De sovjetiske styrkene, i form av 2. og 3. ukrainske front, besto av 929.000 soldater, 14850 kanoner, 1870 stridsvogner og 1850 kampfly.[1]

Den røde armé ønsket å okkupere Romania og ødelegge de tyske styrkene i landet. Slaget førte til en fullstendig sovjetisk seier og Kongedømmet Romania skiftet etter dette side i krigen. Kong Mikael fikk Ion Antonescu arrestert 23. august og gikk over til de allierte.[2]

De sovjetiske styrkene brøt gjennom tyske stillinger i Bessarbia under Jassi–Kishinev-operasjonen som begynte 20. august. De tyske styrkene i Bessarabia ble omringet og nedkjempet, og omkring 100.000 tyske soldater ble drept og 150.000 tatt til fange. Sovjetiske styrker inntok Bucurest 31. august.[3][4][5]

Referanser

  1. ^ McATEER, S. M. (2009). 500 Days: The War in Eastern Europe, 1944-1945. Dorrance Publishing.
  2. ^ Lorman, Tom (1. februar 2009). «Hitler's Forgotten Ally: Ion Antonescu and his Regime, Romania 1940-1944». The English Historical Review. 506 (på engelsk). CXXIV: 239–241. ISSN 0013-8266. doi:10.1093/ehr/cen381. Besøkt 2. mars 2020. «Marshal Ion Antonescu is, perhaps, the most controversial figure in modern Romanian history. That country's leader from 1940 to 1944, he was executed, at the end of the war, for ordering Romania's participation in the German invasion of the Soviet Union, and for crimes against humanity. Even, however, before the post-war Communist regime met its own demise, efforts were underway to secure the Marshal's rehabilitation» 
  3. ^ Liedtke, Gregory (2. januar 2015). «Lost in the Mud: The (Nearly) Forgotten Collapse of the German Army in the Western Ukraine, March and April 1944». The Journal of Slavic Military Studies. 1. 28: 215–238. ISSN 1351-8046. doi:10.1080/13518046.2015.998134. Besøkt 3. mars 2020. «With only three of its nine original armored and motorized divisions remaining, the army group, though joined by the remnants of the shattered 20. Panzer Division transferred from Heeresgruppe Mitte, proved incapable of successfully defending itself against the Soviet Jassy-Kishinev Offensive launched on 20 August. Once the Red Army breeched the Axis frontline, the lack of significantly powerful mobile reserves rendered the Germans almost helpless when highly mobile Soviet tank and mechanized units poured through the resulting gaps. As the Axis position collapsed, Romania switched sides and joined the Allies on 23 August.» 
  4. ^ Gebhardt, J. F. (Ed.). (1996). Commanding the Red Army's Sherman Tanks: The World War II Memoirs of Hero of the Soviet Union, Dmitriy Loza. University of Nebraska Press.
  5. ^ Zabecki, David T. The German War Machine in World War II: An Encyclopedia. ABC-CLIO. 
Autoritetsdata