I denne artikkelen vil vi utforske alt om Fjodor Tolbukhin og dens innvirkning på verden i dag. Fjodor Tolbukhin er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i ulike aldre, kjønn og kulturer. Gjennom historien har Fjodor Tolbukhin vært gjenstand for kontrovers, debatt og feiring. Siden ankomsten har Fjodor Tolbukhin spilt en avgjørende rolle i måten vi forholder oss, jobber og lever på. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de ulike aspektene ved Fjodor Tolbukhin, fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Fjodor Tolbukhin og oppdag alt dette fenomenet har å tilby!
Fjodor Tolbukhin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. juni 1894![]() | ||
Død | 17. okt. 1949[1][2][3][4]![]() ![]() Diabetes | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, soldat ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | M.V. Frunzes millitærakademi (–1934) | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
Utmerkelser | Helt av Sovjetunionen Leninordenen Suvorovordenen Kutuzovordenen Seiersordenen | ||
Troskap | ![]() ![]() | ||
Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Infanteri | ||
Tjenestetid | 1914–1949 | ||
Militær grad | Marskalk av Sovjetunionen (12. september 1944), stabskaptein, Kombrig (28. november 1935), Komdiv (15. juli 1938), generalmajor (4. juni 1940), generalløytnant (19. januar 1943), generaloberst (28. april 1943), armegeneral (21. september 1943) | ||
Enhet | Den keiserlige russiske hær Den røde armé | ||
Deltok i | Første verdenskrig Den russiske borgerkrig Andre verdenskrig | ||
Fjodor Ivanovitsj Tolbukhin (russisk: Фёдор Ива́нович Толбу́хин, født 16. juni 1894 i Jaroslavl i Russland, død 17. oktober 1949) var en sovjetisk militær kommandant under andre verdenskrig.
Tolbukhin ble født inn i en bondefamilie i provinsen Jaroslavl, nordøst for Moskva.
Han meldte seg frivillig til Den keiserlige russiske hær i 1914 ved utbruddet av første verdenskrig. Han ble stadig forfremmet, rykket fra mening soldat til kaptein i 1916. Han ble også flere ganger dekorert for sin tapperhet under krigen.[trenger referanse]
I august 1918 ble Tolbukhin med i Den røde armé, der han tjenestegjorde som stabssjef i 56. infanteridivisjon.[trenger referanse] Etter at den russiske borgerkrigen ble avsluttet i 1921 ble Tolbukhin gitt en rekke militære posisjoner. Han gikk også ved Militærakademiet Frunze, der han tok eksamen i 1931.[trenger referanse] I 1937, etter en rekke stillinger, ble Tolbukhin gitt kommandoen over sin egen divisjon. I 1938 ble han stabssjef i Transkaukasus militærdistrikt.
Tolbukhin forble i denne posisjonen gjennom åpningsfasen av den tyske Operasjon Barbarossa før han i august 1941 ble gjort til stabssjef ved fronten, og denne stillingen hadde han fram til mars 1942.[trenger referanse] Fra mai til juli 1942 var han assisterende sjef for Stalingrad.[trenger referanse] Etter det var han sjef for den 58. hæren fram til mars 1943.[trenger referanse]
I mai 1944 ble Tolbukhin overført til den tredje ukrainske fronten. I løpet av sommeren, fra juni til oktober 1944, lanserte Tolbukhin den sovjetiske invasjon av Balkan, og var i stand til å erobre det meste av Romania. Den 12. september 1944 ble Tolbukhin forfremmet til marskalk av Sovjetunionen. Etter å ha tatt Romania tok sovjeterne Bulgaria fra Tyskland.
Etter krigen ble Tolbukhin kommandant for de sovjetiske sør-styrkene som omfattet Balkan-regionen. I januar 1947 ble Tolbukhin gjort til sjef for Transkaukasus militærdistrikt. Denne stillingen hadde han frem til sin død, den 17. oktober 1949.[trenger referanse]
Tolbukhin regnes vanligvis som en av de beste sovjetiske generalene fra den andre verdenskrig.[trenger referanse] Han blir beskrevet som grundig, forsiktig, og ikke altfor ambisiøs slik som enkelte andre av de sovjetiske kommandantene.[trenger referanse] Tolbukhin var godt respektert av andre sovjetiske militære ledere og også av soldatene han hadde under sin kommando.[trenger referanse]
Tolbukhin ble tildelt en rekke utmerkelser og medaljer, inkludert den høyeste sovjetiske orden og rang, henholdsvis Seiersordenen og Helt av Sovjetunionen.
Tolbukhin var også en helt for folkene han som hjalp med å frigjøre.[trenger referanse] I Bulgaria, ble byen Dobritsj omdøpt til Tolbukhin, et navn den hadde frem til kommunismens fall i 1989. Urnen med hans aske ble begravet i Kreml, og det er blitt reist et monument over ham ved hjemstedet Jaroslavl.
En av hovedgatene i Beograd, hovedstaden i Serbia, ble oppkalt etter general Tolbukhin. Den heter Ulica Marsala Tobuhina (Marskalk Tolbukhin-gata). Budapest, hovedstaden i Ungarn, hadde også en av sine gater oppkalt etter Tolbukhin, ettersom han var en av de store sovjetiske kommandantene, også i Ungarn. Flere av gatene som ble oppkalt etter sovjetiske personer ble gitt tilbake sine gamle navn, fra før andre verdenskrig, etter kommunismens fall i 1989.