I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Mikael av Romania og alt det innebærer. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Mikael av Romania vært gjenstand for interesse og debatt gjennom årene. Vi vil lære om dens betydning på ulike områder, så vel som de ulike perspektivene som finnes i denne forbindelse. Gjennom dybdegående og objektiv analyse søker vi å bedre forstå hva Mikael av Romania betyr og hvordan det påvirker livene våre. Fra historiske aspekter til dens relevans i den nåværende konteksten, søker denne artikkelen å gi en fullstendig titt på Mikael av Romania og alt den omfatter.
Mikael av Romania Konge av Romania | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. okt. 1921[1][2][3][4]![]() Foișor Castle[5] Sinaia[1] | ||
Død | 5. des. 2017[6][1][2][7]![]() Aubonne[1][8] | ||
Beskjeftigelse | Monark, militær leder, flyger, aksjemegler, kunstsamler ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Anne av Bourbon-Parma (1948–2016) (bryllupssted: Old Royal Palace, tema for: Wedding of Michael I of Romania and Princess Anne of Bourbon-Parma, avslutningsårsak: ektefelles død)[9] | ||
Far | Carol II av Romania | ||
Mor | Helena av Hellas | ||
Søsken | Carol Lambrino (familierelasjon: eldre halvbror) | ||
Barn | Margareta av Romania Elena av Romania Irina av Romania Sophie av Romania Maria av Romania | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Romania Storbritannia Sveits Romania (1997–)[10] | ||
Gravlagt | Curtea de Argeș Cathedral Royal Cathedral of Curtea de Argeș | ||
Utmerkelser | 33 oppføringer
Øverstkommandant av Legion of Merit
Den hvite ørns orden Seiersordenen (1945) Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Stjerneordenen Mikael den tapres orden Nasjonalordenen for trofast tjeneste Hausorden von Hohenzollern Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Storkorsridder av Italias kroneorden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1942)[11] Storbånd av Leopoldsordenen Frelserens orden Georg Is orden Carol Is orden Order of Ferdinand I Romanias kroneorden Royal Victorian Order Storkors av Æreslegionen Freedom of the City of London[12] Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Jernkorset Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden Annunziataordenen Italias kroneorden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Finlands hvite roses orden Legion of Merit Leopoldsordenen Order of the Orchid Blossom Den hvite løves orden Fyrst Pribinas orden Nilens orden | ||
Regjeringstid | 20. juli 1927–8. juni 1930 og 6. september 1940–30. desember 1947 | ||
Forgjenger | Carol II av Romania | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Mihai (eller Mikael eller Michael; født 25. oktober 1921 i Sinaia i Romania, død 5. desember 2017[13][14] i Aubonne i Sveits) var Romanias siste konge. Han var eneste sønn av Carol II av Romania og hans annen hustru, Helena av Hellas. Faren hadde vært gift før og hadde også fått en sønn, (Carol Lambrino), men den daværende kongen, Ferdinand I av Romania, annullerte ekteskapet før barnet ble født. Dermed ble Mihai ansett å være eneste rettmessige arving, men det var omstridt.[15]
Mihais foreldre ble gift den 10. mars 1921 og han ble født allerede syv måneder senere. Han ble eneste barn i et ulykkelig ekteskap. Faren, Carol II, som var kronprins på daværende tidspunkt, hadde atskillige elskerinner, og et forhold til Magda Lupescu gjorde ham så upopulær at han avga arveretten den 28. desember 1925 til sin sønn Mihai, som deretter var kronprins.[16] Da kong Ferdinand I døde den 20. juli 1927, ble Mihai utropt til konge. På grunn av hans unge alder, bare 5½ år, regjerte hans onkel, Nicolae av Romania, sammen med tre rådgivere for ham. Mihais mor, Helena, ble skilt fra Carol i 1928 og ble ved sin sønn, men fikk ingen maktpolitisk rolle.[17]
Carol vendte tilbake i 1930 etter en invitasjon fra en gruppe politikere, som var utilfreds med den unge konges rådgivere.[18] Han ble utropt til konge den 8. juni 1930, og Mihai ble deretter kronprins. I tiden opp mot andre verdenskrig ble Romania alliert med Nazityskland og Mihai møtte Adolf Hitler minst to ganger.[19][20] Den 6. september 1940 gjennomførte statsminister, Ion Antonescu, et statskupp mot Carol II og gjeninnsatte Mihai som konge. Frem til august 1944 var han stort sett uten innflytelse, men han begynte å samarbeide med pro-allierte politikere. Sammen med dem, en del offiserer, samt kommunister, gjennomførte Mihai et statskupp for å fjerne Antonescu fra makten.[21] Kuppet lyktes og Mihai utsendte et våpenhviletilbud til Sovjetunionen, som allerede var et stykke inne i landet, samt erklærte sin støtte til De allierte. Få timer etter dette ble slottet bombardert av det tyske Luftwaffe.[19] Resten av krigen sto Romania på de alliertes side.
Etter avslutningen av andre verdenskrig mottok Mihai flere ordener, blant annet Legion of Merit, for å ha støttet de alliertes kamp allerede før seieren var sikker.[trenger referanse]
I november 1947 reiste han til London for å delta i prinsesse Elizabeth av Storbritannia og Philip Mountbattens bryllup.[22][23] Her møtte han også sin fremtidige hustru, Anne av Bourbon-Parma. Kort etter hjemkomsten ble han tvunget til å underskrive sin abdikasjon den 30. desember 1947. Han var blitt truet med, at ellers ville Petru Groza (daværende statsminister) beordre henrettelsen av 1.000 monarkister.[19] Deretter ble Den sosialistiske republikk Romania utropt og Mihai fikk fire dager til å forlate landet.
Den 10. juni 1948 giftet han seg i Athen med Anne av Bourbon-Parma (født 18. september 1923). Paret fikk fem barn:
Kongefamilien bodde til slutten av 1948 i nærheten av Firenze, Italia, i Vila Sparta, et hus som tilhørte kongens mor. I 1949 bodde familien i Lausanne, Sveits, og i 1950 flyttet de til Storbritannia: først bodde de i Bramshill House i Hampshire, og deretter i Ayot St-Lawrence, i Hertfordshire, i et herskapshus som tilhørte baron Brocket.[24] I Storbritannia bodde de til 1956. Siden har de bodd i Sveits igjen, først i Versoix, i nærheten av Genève, og fra 2004 i Aubonne.[25] For å forsørge familien i eksil, hadde kongen en rekke jobber: han drev med oppdrett av høner og gås, var eier av et snekkerverksted, var testflyver og en kort stund var han megler på Wall Street, i New York, USA.[26]
I påsken 1992 forsøkte paret igjen besøke Romania. Men regjeringen forbød deres tilstedeværelse i landet, og de ble utvist.[27] I 1992 fikk Mikael av Romania tillatelse til å besøke Romania og 1 million innbyggere møtte opp for å se den siste kongen. Ion Iliescu ble forskrekket over Mikaels popularitet og forbød ham å besøke landet på fem år.[28] Etter at Emil Constantinescu ble president, kunne de i 1997 vende tilbake og Mihai fikk igjen rumensk statsborgerskap.[29] Familien besøkte deretter Romania regelmessig, men fortsatte å bo i Sveits.
Den 30. desember 2007 (på 60-årsdagen for sin abdikasjon) meddelte Mihai, at han utnevnte sin eldste datter, Margarita av Romania, som sin arving og gjorde henne dermed til kronprinsesse.[30] Da denne handlingen ikke ble godkjent av noe parlament anses det dog ikke for gjeldende, men Mihai ba det rumenske parlamentet om å godkjenne den, i tilfelle man ønsker en gjeninnførsel av monarkiet.[31]
Mihai var barnebarn av Ferdinand I av Romania, oldebarn av Georg I av Hellas og Frederik III av Tyskland, tippoldebarn av Maria II av Portugal, Victoria av Storbritannia, Aleksander II av Russland og Christian IX av Danmark. Mihai er firmenning av dronning Elizabeth, av dronning Margrethe II av Danmark, kong Harald V av Norge, kong Juan Carlos I av Spania og kong Carl XVI Gustav av Sverige.
Den 8. desember 2017 dirigerte den tyske dirigenten Matthias Manasi en verdensomspennende direktesendt minnekonsert for Michai med National Radio Orchestra of Romania og Academic Radio Choir ved Sala Radio ved Romanian Radio Broadcasting Company i București.[32] Manasi dirigerte Requiem av Gabriel Fauré med solistene Veronica Anușca og Ștefan Ignat og stykker av Ernest Chausson, Ludwig van Beethoven og Jules Massenet med den rumenske fiolinisten Alexandru Tomescu som solist.[33]