I dagens verden har _Silke Möller__ blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten _Silke Möller__ er en ikonisk figur, et grunnleggende konsept eller en betydelig dato, overskrider dens betydning grenser og kulturer. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til _Silke Möller__, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på historien. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å forstå hvordan _Silke Möller__ har formet vår verden og fortsatt er relevant i dag. Denne artikkelen har som mål å gi en omfattende og berikende visjon av _Silke Möller__, og invitere leseren til å reflektere og fordype seg i betydningen og relevansen i hverdagen.
Silke Möller | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Silke Gladisch 20. juni 1964[1] ![]() Stralsund (Øst-Tyskland) | ||
Beskjeftigelse | Sprinter ![]() | ||
Nasjonalitet | Øst-Tyskland Tyskland | ||
Utmerkelser | Fedrelandets fortjenstorden i sølv Sportsman of the year (1987) | ||
Silke Möller, (født Gladisch, 20. juni 1964 i Stralsund, Mecklenburg-Vorpommern) er en tidligere friidrettsutøver som konkurrerte i sprintøvelser for Øst-Tyskland.
Möller var med på det østtyske laget som satte verdensrekord på 4 x 100 meter stafett med tiden 41,37 6. oktober 1985 i Canberra. De tre andre på stafettlaget var Sabine Rieger, Marlies Göhr og Ingrid Auerswald. I sin karriere kom Möller til å stå litt i skyggen av sine landsmanninner Marlies Göhr, Marita Koch og Heike Drechsler. I 1987, da hun ennå brukte sitt pikenavn Gladisch, var hun imidlertid den dominerende sprinteren. I VM 1987 i Roma vant hun både 100- og 200 meter og var med på det østtyske stafettlaget som tok sølv på 4 x 100 meter. Hun ble kåret til årets kvinnelige sportsutøver i hjemlandet for den prestasjonen. I OL 1988 i Seoul tok hun sølvmedalje med det østtyske stafettlaget på 4 x 100 meter.
I 1992 var hun sammen med Katrin Krabbe og Grit Breuer involvert i en dopingskandale, men ble senere sjekket ut av saken av International Athletic Federation (IAAF). Straks før OL 1992 oppga hun sin friidrettskarriere og begynte å studere historie i Rostock.