I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i temaet Ingrid Mickler-Becker, utforske dets mange fasetter og gi et helhetlig syn som lar leseren bedre forstå viktigheten og relevansen i ulike sammenhenger. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets innflytelse på det personlige plan, er Ingrid Mickler-Becker et tema som fortsetter å vekke interesse og skape debatt. Gjennom dybdeanalyse og et bredt spekter av eksempler vil vi undersøke de ulike dimensjonene til Ingrid Mickler-Becker, adressere dens globale implikasjoner og fremheve dens rolle i å forme vårt nåværende miljø. Enten du er en ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer, lover denne artikkelen å tilby et rikt og innsiktsfullt perspektiv på Ingrid Mickler-Becker.
Ingrid Mickler-Becker | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. sep. 1942[1][2][3]![]() Geseke[4] | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver, sprinter, politiker ![]() | ||
Parti | Christlich Demokratische Union | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Rheinland-Pfalz' fortjensteorden Hall of Fame des deutschen Sports (2006–) | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 177 centimeter | ||
Ingrid Mickler-Becker (født 1942), tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1968 i Mexico by og 1972 i München.
Becker ble olympisk mester i friidrett under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Hun vant damens femkamp foran Liese Prokop fra Østerrike og Annamária Tóth fra Ungarn.
Fire år senere, under Sommer-OL 1972 i München, vant hun sin andre olympiske gullmedalje. Hun var med på det vesttyske stafettlaget som vant 4 x 100 meter stafett for damer, med tiden 42,81 som var verdensrekord, foran Øst-Tyskland og Cuba. De andre på laget var Christiane Krause, Annegret Richter og Heide Rosendahl.