I denne artikkelen vil vi analysere rollen til Scala (programmeringsspråk) i dagens samfunn og utforske dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra Scala (programmeringsspråk) som offentlig person til hans innflytelse på temaer som teknologi, økonomi og populærkultur, skal vi fordype oss i hans relevans i ulike sammenhenger. Vi vil også undersøke hvordan Scala (programmeringsspråk) har utviklet seg over tid og hvordan dens tilstedeværelse fortsatt er betydelig i dag. Gjennom denne analysen vil vi søke å bedre forstå rollen som Scala (programmeringsspråk) spiller i samtidsverdenen og dens betydning for individuelle og kollektive opplevelser.
Scala | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Tilblivelse | 20. januar 2004 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Samtidig programmering, funksjonell programmering, imperativ programmering, objektorientert programmering | ||
Designet av | Martin Odersky | ||
Utviklet av | Martin Odersky, École polytechnique fédérale de Lausanne | ||
Siste versjon(er) | 3.5.0 / 22. aug. 2024 | ||
Versjon(er) i utvikling | 3.2.0 | ||
Typetildeling | inferens, statisk, sterk, strukturell | ||
Filendelse(r) | .scala, .sc | ||
Lisens | BSD-lisensen, Apache License 2.0 | ||
Implementert i | |||
Scala | |||
Påvirket av | |||
MetaLanguage, Java, Erlang, Haskell, Smalltalk, Standard ML, Objective Caml, Common Lisp, Eiffel, Oz, Pizza, Scheme |
Scala er et programmeringsspråk som i nåværende implementasjon kjører på Javas virtulle maskin (JVM). Det kan benytte Java-biblioteker. Med navnet ønsket skaperen å vise at språket er skalerbart så det passer både til å lage små scripts og store komplekse systemer med små og store datamengder. Språket sterkt og statisk typet og støtter både objektorientert og funksjonell programmering.