Scala (programmeringsspråk)

I denne artikkelen vil vi analysere rollen til Scala (programmeringsspråk) i dagens samfunn og utforske dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra Scala (programmeringsspråk) som offentlig person til hans innflytelse på temaer som teknologi, økonomi og populærkultur, skal vi fordype oss i hans relevans i ulike sammenhenger. Vi vil også undersøke hvordan Scala (programmeringsspråk) har utviklet seg over tid og hvordan dens tilstedeværelse fortsatt er betydelig i dag. Gjennom denne analysen vil vi søke å bedre forstå rollen som Scala (programmeringsspråk) spiller i samtidsverdenen og dens betydning for individuelle og kollektive opplevelser.

Scala
Tilblivelse20. januar 2004
ParadigmeMulti-paradigme: Samtidig programmering, funksjonell programmering, imperativ programmering, objektorientert programmering
Designet avMartin Odersky
Utviklet avMartin Odersky, École polytechnique fédérale de Lausanne
Siste versjon(er)3.5.0 / 22. aug. 2024
Versjon(er) i utvikling3.2.0
Typetildeling inferens, statisk, sterk, strukturell
Filendelse(r).scala, .sc
LisensBSD-lisensen, Apache License 2.0
Implementert i
Scala
Påvirket av
MetaLanguage, Java, Erlang, Haskell, Smalltalk, Standard ML, Objective Caml, Common Lisp, Eiffel, Oz, Pizza, Scheme

Scala er et programmeringsspråk som i nåværende implementasjon kjører på Javas virtulle maskin (JVM). Det kan benytte Java-biblioteker. Med navnet ønsket skaperen å vise at språket er skalerbart så det passer både til å lage små scripts og store komplekse systemer med små og store datamengder. Språket sterkt og statisk typet og støtter både objektorientert og funksjonell programmering.

Eksterne lenker