I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til HyperTalk. Vi vil utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens miljø. HyperTalk er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyfolk, og etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, vil vi oppdage betydningen og innflytelsen på ulike aspekter av dagliglivet. Fra starten til utviklingen i dag har HyperTalk vist seg å være et spennende og betydningsfullt emne, og gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i dens fascinerende verden for å bedre forstå omfanget og relevansen i dag.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
HyperTalk | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1987 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, hendelsesdrevet programmering | ||
Utviklet av | Apple | ||
Typetildeling | svak | ||
Påvirket av | |||
naturlig språk, Pascal |
HyperTalk er et prosedyrisk programmeringsspråk som ble skapt i 1987 av Dan Winkler og brukt sammen med systemet HyperCard fra Apple Computer. Hypermedia-programmet ble skapt av Bill Atkinson. HyperTalk rettet seg mot nye og uerfarne programmerere, programmerere i HyperTalk ble kalt forfattere, og prosessen med å skrive programmer ble kalt skripting. HyperTalk benyttet en logisk struktur som lignet programmeringsspråket Pascal.