Clipper
I denne artikkelen skal vi utforske i detalj Clipper, et emne/person/dato som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med en dybdetilnærming vil vi undersøke de forskjellige aspektene knyttet til Clipper, og gi detaljert informasjon, ekspertanalyser og varierte meninger. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, søker denne artikkelen å belyse et emne/person/dato som har skapt debatt og interesse på flere områder. Gjennom presentasjon av relevante data, intervjuer med eksperter og en balansert tilnærming, har vi som mål å tilby et komplett og berikende syn på Clipper.
| Clipper | |||
|---|---|---|---|
| Tilblivelse | 1985 | ||
| Siste versjon(er) | CA Clipper 5.3b | ||
| OS | MS-DOS | ||
| Påvirket av | |||
| dBase | |||
Clipper er et DOS-basert database- og programmeringsspråk utviklet og lansert vinteren 1984 av Nantucket Software.
Clipper ble opprinnelig brukt til å kompilere Ashton Tates dBase III Plus-programmer til EXE-filer da man med Clipper kunne lage applikasjoner som kunne kjøres på systemer som hverken hadde Clipper eller dBase III Plus installert, mens man med dBase III Plus måtte ha dBase III Plus installert på den maskinen som skulle kjøre applikasjonen.
Clipper vokste fra å være en dBase-kompilator til å bli et eget programmeringsspråk. Mange tredjepartsselskaper laget tilleggsprogramvare som utviklere kunne benytte i sine applikasjoner.
Clippers storhetstid
Flere millioner applikasjoner ble bygget med Clipper, som f.eks. adressebok, programmer for å holde kontroll over aksjer og klienter og flere. En av fordelene med Clipper var at man kunne legge kode inn i C og assemblerspråk, som gjorde at man kunne utvide programmeringen. En av ulempene var at man enkelt kunne disassemble en Clipper-applikasjon til den originale koden (det fantes til og med programmer som ble solgt for dette formålet).
Clipper fikk også et makrospråk hvor makroene kunne lagres i databasen som tekst. Dette førte til at språket også ble benyttet til eventdrevne applikasjoner slik som teletorg.
Rundt 1990-tallet ble Clipper mer objektorientert, da Nantucket oppgraderte fra Clipper versjon 5.0 til 5.3. Men Clipper ble aldri helt objektorientert.
Porting
I 1994 ble den første versjonen av Clipper til Microsoft Windows (Clipper VO – Virtual Objects) lansert. Nantucket hadde endelig funnet ut at flertallet begynte å bruke Microsoft Windows, så trangen for å få flere til å bruke Clipper, økte.
Senere skiftet flere til Visual Basic (Microsoft), og senere Delphi (Borland), og Clipper døde mer eller mindre ut. Clipper ble altfor komplisert for seniorbrukere, og nybegynnerne begynte heller med Delphi eller Visual Basic (og senere også Java). Mange Clipper-utviklere tok dette tungt, siden VO hadde vist seg å være en sterk og sofistisert applikasjon for databaseutvikling.
Slutten av Clipper
I 1995 kjøpte Computer Associates Clipper, og gjorde slutt på DOS-versjonen av Clipper, samt videre utvikling av VO.
Livet etter Clipper
Selve språket har dog ikke dødd ut. Det blir videreutviklet av flere organisasjoner og leverandører (2005). Noen gratis (GPL-basert) slik som Clip, og xHarbour. Noen kommersielle slik som .
Mange av de nåværende implementasjonene (2005) er portable (DOS, Windows, Linux (32, 64), Unix (32, 64), OS/X) og støtter mange av språkets syntaksutvidelser og run-time biblioteker er utvidet. De utbyttbare databasedriverne støtter mange populære databaseformater slik som DBF, DBTNTX, DBFCDX (ForPro og Comix), MachSiz (Apollo), SQL, med flere. De er alle kompatible med standard dBase/xBase syntaks. Det tilbys også OOP-implementasjoner, samt målbasert syntaks slik som SQLExecute(...), og så videre.
