Autokode

I dagens verden har Autokode fått uventet relevans. Dens innvirkning har blitt følt på alle områder av samfunnet, fra politikk til kultur, teknologi og økonomi. Det er umulig å ignorere dens tilstedeværelse, siden effektene kan sees i hverdagen til millioner av mennesker rundt om i verden. Derfor er det viktig å fordype seg i implikasjonene og forstå rollen den spiller i dag. Denne artikkelen tar sikte på å utforske de ulike fasettene til Autokode, analysere dens innflytelse og dens ettervirkninger på ulike områder, for å belyse et fenomen som er i stadig utvikling.

Autokode
Tilblivelse1952
Påvirket av
CPC Coding scheme

Autokode er en familie av «forenklede kodingsystemer», senere kalt programmeringsspråk, som ble tatt i bruk på 1950-tallet og 1960-tallet på en serie digitale datamaskiner ved University of Manchester, University of Cambridge og University of London. Navnet var et generisk begrep, ettersom autokoder for forskjellige datamaskiner ikke nødvendigvis var beslektet.

Idag brukes begrepet om en familie av tidlige programmeringsspråk som nedstammet fra autokoden til Manchester Mark 1. På 1960-tallet ble begrepet autokodere brukt mer generelt om ethvert høynivåspråk som benytter en kompilator,[1] eksempelvis COBOL og Fortran.[2]


Referanser

  1. ^ London, Keith (1968). «4, Programming». Introduction to Computers (1st utg.). 24 Russell Square London WC1: Faber and Faber Limited. s. 184. ISBN 0571085938. «The 'high' level programming languages are often called autocodes and the processor program, a compiler.» 
  2. ^ London, Keith (1968). «4, Programming». Introduction to Computers (1st utg.). 24 Russell Square London WC1: Faber and Faber Limited. s. 186. ISBN 0571085938. «Two high level programming languages which can be used here as examples to illustrate the structure and purpose of autocodes are COBOL (Common Business Oriented Language) and FORTRAN (Formular Translation).» 
Autoritetsdata