I våre dager er Sødorp kirke et tema med stor relevans i dagens samfunn. Sødorp kirkes innvirkning har spredt seg til alle aspekter av livet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Sødorp kirke og dens innflytelse på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, vil vi analysere hvordan Sødorp kirke har formet verden vi lever i. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene på Sødorp kirke og hvordan det har utviklet seg over tid. Uten tvil fortsetter Sødorp kirke å være et tema for debatt og interesse i dag, og det er avgjørende å forstå dets implikasjoner i livene våre.
Sødorp kirke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Nord-Fron | ||
Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
Byggeår | 1750–52 | ||
Endringer | 1910 (flyttet) | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Tømret | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Tårn | Sentraltårn med høyt spir | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | Kristen Listad, 1765 | ||
Døpefont | Kleberstein, 1200/1300-tallet | ||
Alter | Kristen Listad, 1765 | ||
Plasser | 300 | ||
Diverse | Listad skar også korbue, krusifiks og to relieffigurer. Digitalorgel (Johannus). | ||
Beliggenhet | |||
![]() Sødorp kirke 61°35′56″N 9°44′06″Ø | |||
Sødorp kirke på Commons |
Sødorp kirke, også omtalt som Nord-Fron kirke, er en kirke fra 1752 som ligger på vestsida av Gudbrandsdalslågen vis-à-vis Vinstra sentrum i Nord-Fron kommune i Innlandet fylke.
Sødorp kirke er et laftet tømmerbygg med korsformet grunnplan og et sentraltårn med høyt spir. Kirken har rundt 300 sitteplasser.
Kirken ble reist av byggmestrene Peder (Per) Korpberget og sønnen Johannes (Jens) Pedersson Korpberget i 1752. Den ble bygget som sognekirke for Sødorp anneks i Fron prestegjeld, og ble først i 1864 hovedkirke i Nord-Fron prestegjeld. Prestegjeldet består ellers av Kvam, Kvikne og Skåbu sogn. I 1908–10 ble kirken flyttet fra Sødorp sør på Vinstra til sin nåværende beliggenhet ved prestegården på vestsida av Lågen.
Mye av inventaret er laget av treskjæreren Kristen Erlandsen Listad (1726–1802) i perioden fra 1762 til 1765. Listad laget akantusinventar med altertavle, prekestol, krusifiks, og trolig korskille og skulpturer på inngangsdørene.[1] Korskillet (lektorium, korbue) ble laget etter mønster av Lars Borgs korskille i Ringebu kirke. Det har kongemonogram for Frederik V av Danmark og Norge flankert av Moses og Aron, et krusifiks, relieffigurer av Peter («St. Petrus») og Sakkeus («Den bodfærdige Tolder») på to av dørene,[2] og monogrammet til Frederik V på fasaden mot øst.
Altertavlen er en etterligning av hovedtrekk i Borgs tavle i Kvam kirke. Ifølge Roar Hauglid er St Petrus-figuren som et av det fineste skulpturarbeider i norske bygdekirker i sin tid. Disse figurene hadde trolig middelalderske forbilder og ideen om å plassere dem på dørene fikk Listad trolig fra Vang kirke ved Hamar. På døren til sakristiet malte han et særegent fantasilandskap.[2] Betalingen (over 200 riksdaler) for arbeidet i Sødorp var like mye som prisen for 60 kyr.[3]
Døpefonten av kleberstein er fra middelalderen.
Kirken fikk digitalorgel på 2000-tallet.
I 1936 ble det oppført et gravkapell på kirkegården rundt kirken. Kapellet er siden gjort om til kirkestue («kyrkjestugu») og flyttet ut til parkeringsplassen sør for kirken. I 1991 ble det oppført en støpul, en frittstående klokketårn, på kirkebakken, dit de tunge kirkeklokkene fra 1770-årene ble flyttet året etter. Sødorps første kirke, kjent som Sødorp stavkirke, lå på Brandvold, omtrent 2,8 km øst-sørøst for dagens kirkested.