Rødvannymfe

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Rødvannymfe. Uansett interesse eller forkunnskaper om dette emnet, er vi sikre på at du vil finne ny og relevant informasjon som vil berike din forståelse. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle viktige aspekter og gi deg interessante fakta og informasjon som vil oppmuntre deg til å fortsette å lære og oppdage mer om Rødvannymfe. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende og berikende reise!

Rødvannymfe
Hannen er ganske rød.
Nomenklatur
Pyrrhosoma nymphula
Sulzer, 1776
Populærnavn
rødvannymfe[1]
(rød vannymfe)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenVannymfer
FamilieBlåvannymfer
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa og det vestlige Asia.
i Norge langs kysten til Nordland.
Hunnen er mindre rød enn hannen.

Rødvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse

Den er utbredt i Europa, øst inn i Asia. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I lavlandet i det sørøstlige Norge, langs kysten til Nordland.[1]

Utseende

Kroppen er rød, men litt gul på undersiden. Kjønnene er ganske like, hannene har noe sterkere farge.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Levevis

Nymfene lever i vann eller myrtjern i lavlandet, men særlig sakterennende bekker i lavlandet.

Eggene legges på vannplanter, under vannlinjen. Utviklingen tar 1-3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til månedskifte august/september.

Rødvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 

Kilder

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker