I dagens verden er Gruppe (biologi) et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til populærkultur har Gruppe (biologi) fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt reflektert i akademiske diskusjoner, politiske debatter og i folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Gruppe (biologi) og hvordan den har formet og forvandlet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på.
En gruppe, eller et takson, består i den biologiske systematikken av én eller flere biologiske arter. Eksempler på grupper er pattedyr, krypdyr, virveldyr, frøplanter osv. Også en enkelt art – for eksempel mennesket – kan betegnes som gruppe. Noen systematikere betegner også enheter som er mindre enn arter (underarter eller raser), som grupper.
Fagbegrepet for en biologisk gruppe på engelsk er taxon (taxa i flertall; uttales /taksån/ og /taksa/; også et takson på norsk, flere takson eller taksoner; uttales /takso:n/ og /takso:ner/; fra gresk τάξις = «ordning», «sekvens»). Ordlisten til International Code of Zoological Nomenclature (1999) definerer[1] et «taxon» slik:
Biologiske grupper deles opp i forskjellige kategorier på grunnlag av deres fylogenetikk (slektskap) og anatomi. Grupper er enten definert ved egenskaper (apomorfier) eller ved slektskap. Virveldyr er for eksempel alle dyr med ryggrad, alternativt slimål og menneske og alle etterkommere etter deres felles stamfar. Begge måtene er gyldige definisjoner, og så lenge vi forholder oss til nålevende arter vil innholdet i de to gruppene være identisk. Alle grupper det er mulig å konstruere vil være av en av tre typer:
Ukomplette og kunstige grupper dukker av og til opp i systematikken der arter og grupper av arter som ikke passer inn i det øvrige systemet har blitt samlet i oppsamlingstaxa. En del systematisk arbeide går ut på å identifisere slike grupper og sortere artene i naturlige grupper. Se for øvrig systematikk, klade og grade.
Alle grupper – bortsett fra helheten av alt liv på jorden – er del av større grupper. Tilsvarende består alle grupper – bortsett fra enkelte arter – av flere mindre grupper. De større gruppene som et gitt takson hører til, kalles for overordnede (eller superordinerte) grupper. Gruppene dyr, ryggstrengdyr og virveldyr er for eksempel overordnet pattedyr; og gruppene blomsterplanter og enfrøbladete planter er overordnet orkideer. Det ligger i dette at for eksempel virveldyr inkluderer samtlige pattedyr, men samtidig er mer omfattende enn disse. Motsatt er pattedyr underordnet (eller subordinert) blant annet virveldyr, ryggstrengdyr og dyr. Naturlige grupper er hierarkisk organisert [trenger referanse]. Dette er en av grunnene til at slektskapsforhold mellom arter kan illustreres som et tre.
Vanligvis angis grupper med en kategori etter et system grunnlagt av Carl von Linné. Disse kategoriene er et redskap for å skape oversikt, men gir i seg selv ikke noen informasjon ut over på hvilket nivå innenfor dette systemet man befinner seg. De formelle kategoriene er slekt, familie, orden, klasse og henholdsvis divisjon og rekke i botanikk og zoologi. Disse nivåene vil ofte være kjente og lett identifiserbare grupper, slik som pattedyr og fugler. Mange mulige grupper faller mellom disse kategoriene, og det er derfor en laget en del ekstra kategorier med forstavelser som super-, over-, under- og infra-. Mange grupper får ingen kategori i det hele tatt, og i forskere som jobber med fylogenetikk og kjenner stamteet de jobber med godt, bruker gjerne ikke kategorier i det hele tatt.
Antallet grupper et gitt taxson er en delgruppe av, kommer an på antall grener stamtreet har «under» det respektive taksonet. Ved hver forgrening i stamtreet oppstår en ny gruppe. Bare et fåtall av disse gruppene har norske navn, og heller ikke alle har fått vitenskapelige navn. Pattedyr er for eksempel ikke bare medlem av gruppene virveldyr og dyr, men også av amniondyr, landlevende virveldyr, Choanata, Sarcopterygii, Osteognathostomata, kjevemunner (mellom pattedyr og virveldyr), Notochordata, ryggstrengdyr, deuterostomier, Eutriploblastica, bilaterier, Acrosomata, Eumetazoa, Epitheliozoa (mellom virveldyr og dyr), og enda flere mer omfattende grupper.
Antallet grupper som er delgrupper av et gitt takson, kommer helt an på detaljnivået man velger. Det er for eksempel akkurat like korrekt å si at pattedyr består av kloakkdyr og egentlige pattedyr (to grupper) som å si at pattedyr består av nebbdyret, maurpinnsvin, pungdyr, gomlere, flaggermus, primater, rovdyr m.fl. (la oss si 30 grupper). I det andre tilfellet ble det ramset opp delgruppene av (delgruppene av) delgruppene, noe som nødvendigvis resulterer i et større tall.