Vandrekeiserlibelle
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vandrekeiserlibelle, og utforske dens ulike fasetter og dens betydning i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i det moderne samfunnet har Vandrekeiserlibelle spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, og påvirket menneskers liv på ulike måter. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, analysere dens implikasjoner i ulike sfærer av dagliglivet, og reflektere over dens innflytelse i dagens verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelsesreise og lære om Vandrekeiserlibelle, og du vil oppdage relevansen den har i hverdagen vår.
| Vandrekeiserlibelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anax ephippiger Burmeister, 1839 | |||
| Synonymi | |||
| Hemianax ephippiger | |||
| Populærnavn | |||
| vandrekeiserlibelle[1] (trekkøyenstikker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Familie | Storlibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Afrika immigrant til Sør-Europa | ||
Vandrekeiserlibelle (Anax ephippiger) er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).
Utbredelse
Vandrekeiserlibelle er utbredt i Afrika sør for Sahara, den trekker nordover til Sør-Europa hvert år. Enkelte ganger til Mellom- og Nord-Europa. Den ble registrert første gang i 1995, fra det sørlige Norge.[1]
Utseende
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 90 og 105 millimeter.
Levevis
Vandrekeiserlibelle er en god flyger og kan tilbake legge lange strekninger. I oktober til desember klekkes mange dyr i det sørlige Afrika. Disse svermer eller trkker nordover. Det er ikke helt uvanlig at de er å se i det sørlige Europa utover våren og sommeren. Enkelte sjeldne ganger kan de nå helt til det nordlige Europa.
Vandrekeiserlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Kilder
- Olsvik, Hans. Hemianax ephippiger og Aeshna serrata observert i Norge 1995. Nordisk odonatologisk forum. Vol 2 side 24.
Eksterne lenker
- (en) Trekkøyenstikker i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Trekkøyenstikker hos Dyntaxa
- (en) Trekkøyenstikker hos Fossilworks
- (en) Trekkøyenstikker hos NCBI
- (en) Kategori:Anax ephippiger – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vandrekeiserlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
