I dag er Royal Air Force et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Royal Air Force skapt debatter og kontroverser på forskjellige områder. Opp gjennom historien har Royal Air Force vært gjenstand for studier og analyser av eksperter innen ulike fagområder, noe som har bidratt til spredning av informasjon og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Royal Air Force og utforske dens mange fasetter, med sikte på å gi et komplett og berikende innblikk i dette spennende emnet.
Royal Air Force | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Tidsperiode | 1918– | ||
Land | Storbritannia | ||
Størrelse | 998 flyvemaskiner, hvorav 300-400 kampfly | ||
Kriger | Første verdenskrig Andre verdenskrig Falklandskrigen Gulfkrigen Kosovo Afghanistan Irak | ||
Kjennetegn | |||
Emblem | |||
Flytyper | |||
Bombefly | Intet, men Panavia Tornado GR4 kan bære atomvåpen | ||
Angrepsfly | Panavia Tornado GR4 | ||
Multirolle | Eurofighter Typhoon | ||
Jagerfly | Panavia Tornado F3 | ||
Patruljefly | Hawker Siddeley Nimrod | ||
Treningsfly | BAE Hawk | ||
Transportfly | C-17 Globemaster, C-130 Hercules |
Royal Air Force (RAF) er Storbritannias flyvåpen. RAF ble etablert 1. april 1918 da Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service ble slått sammen.
Royal Air Force ble opprettet som en selvstendig forsvarsgren i første verdenskrigs sluttfase i 1918, ved en sammenslåing av Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service, det vil si hærens og marinens flyvåpen. Den ble understilt Air Ministry.
RAFs første fredsår ble kjennetegnet av knappe ressurser og kamp for å overleve som selvstendig våpengren. Stor betydning for det sistnevnde hadde RAFs effektive selvstendige operasjoner som flyvende kolonial «politistyrke» i blant annet i det nordvestre Britisk India og i Afghanistan.
Som militær formasjon er RAF trolig mest kjent for sin innsats under andre verdenskrig. På sensommeren og høsten 1940 utkjempet RAF det såkalte Slaget om Storbritannia, da RAFs tallmessig underlegne jagerflyformasjoner klarte å hindre Nazitysklands flyvåpen Luftwaffe den overlegenhet i luften som ville vært nødvendig for en tysk landstigningsoperasjon i sørlige England.
RAFs tallmessig personelt og ressursmessig største operasjon under andre verdenskrig var de nattlige bomboffensiver mot Tyskland, påbegynt i større skala i 1942. Da offensiven var på sitt mest intensive var angrep mot tyske byer med mer enn 1 000 tunge bombefly vanlige. RAFs bombeflykorps (Bomber Command) tapte over 50 000 mann flyvende personal i de tre år operasjonene pågikk.
Bombeoffensiven er et omdiskutert emne blant krigshistorikere. Den dårliige presisjon i den tidens radar och siktehjelpemiddel gjorde nattbombing temmelig upresis og forårsaket store lidelser hos den tyske sivilbefolkning. Den militære effekt, både på den tyske krigsindustri og den sivile moral, er også blitt diskutert.
I etterkrigstiden deltok RAF i en mengde mer begrensede operasjoner, for eksempel mot rebellstyrker i Malaysia (daværende Malaya) på sent 1940- og tidlig 1950-tall, Suezkrisen 1956 og Falklandskrigen 1982. Senere har RAF-styrker operert både i Gulfkrigen 1991, i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, i Afghanistan 2000 og Irakkrigen 2003.[1]
Øverste sjef for RAF, Chief of the Air Staff (CAS), er siden 2016 luftmarskalk Peter Hillier.
Grupper (groups') er den nåværende høyeste operative inndelingen i RAF. Etter nedleggelsen av 3 Group er det to aktive grupper:
Mindre inndelinger er flystasjoner, vinger og skvadroner.
Angrepsfly / jagerbombere
Multirolle kampfly
Etterretning, overvåkning, ildledning og rekognosering (ISTAR)
Tanker og transport
Små transportfly
Helikopter
Treningsfly
UAV
Observasjonsfly:
Jagerfly og jagerbombere
Bombefly