I dagens verden har Sikorsky S-61 blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på forskjellige områder av hverdagen, har Sikorsky S-61 fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Med historisk bakgrunn og samtidsrelevans er det tydelig at Sikorsky S-61 er et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter ved Sikorsky S-61 og undersøke dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi et helhetlig syn på dens betydning og innflytelse i dagens verden.
Sikorsky S-61 er typebetegnelsen på de sivile versjonene av SH-3 Sea King-helikopteret. Det var det mest benyttede transporthelikopteret i forbindelse med petroleumsvirksomhet og passasjerflyging i en 30-35 årsperiode fra midten av 1960-årene.
I september 1957 vant Sikorsky en utviklingskontrakt med United States Navy for å bygge et anti-ubåt helikopter. Prototypen XHSS-2 Sea King fløy første gang den 11. mars 1959. Produksjonen av helikopteret, som senere fikk benevnelsen SH-3A, startet i september 1961. Helikopteret var i utgangspunktet utstyrt med to 930 kW (1250shp) General Electric T58-GE-8B turboshaft motorer.
Sikorsky utviklet også sivile versjoner av Sea King. De sivile versjonene var lengre enn de militære for å gi bedre plass i kabinen. Første flyging med S-61L ble utført den 2. november 1961. S-61L hadde to 1005 kW (1350shp) GE CT58-140 turboshaft motorer, den sivile versjonen av T58. S-61L har et understell uten stabilisatorer for landing på vann.
S-61N gjorde sin første flyging den 7. august 1962. S-61N var i hovedsak lik S-61L, men var mer tilpasset operasjoner over havområder ved at den hadde stabiliasatorer for landing på vann slik som Sea King. Både S-61L og S-61N ble etter hvert oppgraderte med blant annet kraftigere CT58-110-motorer og vibrasjonsdemping. S-61 var det første helikopteret i verden som fikk sivil sertifisering.
Det er senerere laget nedstrippede versjoner av S-61, blant annet av Carson Helicopters og HeliPro som laget en kortere versjon (populært kalt Shortski). Carson har også laget kompositt-hovedrotorblader som gir bedre ytelse enn de originale metallbladene.
Noen av variantene:
S-61N var arbeidshesten i flygingene til og fra oljeinstallasjonene på kontinentalsokkelen i en 35-årsperiode fra den spede begynnelse i 1966 til den siste forlot landet i 2004.
De to første S-61N kom til Norge sommeren 1966. Helikopter Service fløy selv maskinene fra Sikorsky-fabrikken i USA via Canada og Grønland til Norge. LN-ORE kom til Sola den 11. juli mens LN-ORH ankom rundt tre uker seinere.
Den første passasjerturen fra Norge til en oljeinstallasjon ble fløyet den 18. juli 1966 med Helikopter Service LN-ORE, med Mike Boxill som fartøysjef og med prøveflyger Ed Mullins fra Sikorsky som styrmann. Turen gikk fra Sola til leteriggen Ocean Traveller som lå ca 90 NM rett vest av Sola.
Før Norge fikk sine egne statlige redningshelikoptre ble S-61N fra Helikopter Service (HS) benyttet i redningshelikopterberedskapen. HS fikk kontrakt med Justisdepartementet for å opprettholde én times beredskap med redningshelikopter på Sola og Bodø lufthavn i perioden fra 1. september 1970 til 1. mai 1973.