Ole Aleksander Filibom-bom-bom

I dagens verden er Ole Aleksander Filibom-bom-bom et tema som vekker interesse og oppmerksomhet hos et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten for dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller betydningen for fremtiden, har Ole Aleksander Filibom-bom-bom blitt et samlingspunkt for diskusjon og debatt. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder, fra politikk og økonomi, til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ole Aleksander Filibom-bom-bom, analysere dens utvikling over tid, dens implikasjoner og mulige implikasjoner for den moderne verden.

Anne-Cath. Vestly
Foto: Rigmor Dahl Delphin, 1964

Ole Aleksander Filibom-bom-bom er hovedperson i en serie barnebøker av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly, utgitt i fem bøker fra 1953 til 1958. Bøkene er illustrert av Vestlys ektemann Johan Vestly. Ole Aleksander Filibom-bom-bom er også tittelen på den første av bøkene.

Bøkene var Vestlys debut som forfatter. Alle bøkene hadde først blitt sendt som opplesninger i Barnetimen for de minste, hvor Vestly var en av pionerene, sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen.[1][2]

Ole Aleksander-bøkene foregår i et svært tydelig bymiljø, noe som var uvanlig i datidens barnelitteratur.[3][4] «Bybarnets hverdag og relasjonene mellom barn og voksne i middelklassefamilien er tema fra første bok på 1950-tallet.» [1] Serien er preget av bylivet, særlig av det moderne bylivet: heis, søppelbilene, rulletrappa, t-banen,[1] og Vestly «levendegjør storbybarna fantasiverden, den som tross alt blomstrer i portrom og park».[5]

Ole Aleksander er fire og et halvt år i begynnelsen av den første boken. I løpet av bokserien får han en søster, og familien flytter fra byblokk til drabantby. Da Vestly i Ole Aleksander på farten skrev om hvordan barn ble til og at det ble født en søster, fikk hun både kritikk og anonyme utskjellinger.[6]

Det er laget en film basert på fortellingene som heter Ole Aleksander Filibom-bom-bom (1998).

Bokliste

  • 1953 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom
  • 1954 – Ole Aleksander på farten
  • 1955 – Ole Aleksander får skjorte
  • 1956 – Ole Aleksander og bestemor til værs
  • 1958 – Ole Aleksander på flyttefot
Kapitler fra bøkene har også vært utgitt som lettlestbøker
  • 1971 – Ole Aleksander hjemme og ute
  • 1971 – Ole Aleksander og den slemme gutten
  • 1971 – Ole Aleksander på skolen
  • 1971 – Ole Aleksander på sirkus
  • 1971 – Ole Aleksander og julepresangene
  • 2002 – Ole Aleksander på skolen
  • 2002 – Ole Aleksander flytter

Referanser

  1. ^ a b c Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  2. ^ Kari Skjønsberg. Hvem forteller? : om adaptasjoner i barnelitteratur. Tiden, 1979. ISBN 82-10-01836-1. Kapitlet «Barnetimen for de minste og barnelitteraturen»
  3. ^ Tordis Ørjasæter. «Barne- og ungdomslitteraturen» I: Kjølv Egeland. Norges litteraturhistorie. Bind 5: Mellomkrigstid. Cappelen, 1975/1996. ISBN 82-02-15343-3 (ebok). Sitat: «Med Vestly kom boligblokkene og drambantbyene inn i barnebøkene for alvor.»
  4. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  5. ^ Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1974. ISBN 8203061869 (ebok fra bokhylla.no)
  6. ^ Tordis Ørjasæter. Barn og bøker. 2. utgave. Cappelen, 1987. ISBN 82-02-09384-8
Autoritetsdata