Denne artikkelen vil utforske temaet Mormor og de åtte ungene fra ulike perspektiver og tilnærminger, med sikte på å gi leseren en dyp og fullstendig forståelse av dette temaet som er så relevant i dag. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til Mormor og de åtte ungene vil bli tatt opp, for å gi en helhetlig og helhetlig visjon om dens betydning og virkning på ulike områder. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi søke å tilby leseren en komplett og oppdatert visjon av Mormor og de åtte ungene, med det formål å fremme en kritisk og berikende refleksjon rundt dette temaet og dets innvirkning på dagens samfunn.
Mormor og de åtte ungene er en serie av sju barnebøker av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly, først utgitt med fem bøker 1957–61 og deretter med to bøker i 1986 og 1999. Serien regnes som Vestlys største suksess, og er utgitt i ni land.[1]
Det er laget tre filmer basert på fortellingene: Mormor og de åtte ungene i byen (1977), Mormor og de åtte ungene i skogen (1979) og Mormor og de åtte ungene (2013).[2] Vestly spilte selv rollen som mormor i de to første filmene. «Mormor og de åtte ungene» er også del-tittel på den andre av bøkene: Mormor og de åtte ungene i skogen (1958).
Til forskjell fra Vestlys øvrige bøker – som utelukkende gikk fra radio til bok, hadde Mormor-tekstene vært på trykk før de kom i radio og bokform. Redaktør Nils Johan Rud i Magasinet for Alle hadde bestilt fortellingene fra Vestly, og den første sto på trykk i 1955.[3]
Hovedpersonen i bokserien er dels minstebarnet Morten, dels mormor[4] og dels familien som kollektiv.[1] I den første boka i serien bor familien trangt i en leilighet i en bygård; i de neste bøkene har de flyttet til «Huset i skogen». Huset ligger landlig til, men likevel i nærheten av drabantbyen Tirilltoppen, som er et gjennomgående bosted for flere av Vestlys hovedpersoner.
To av Johan Vestlys tegninger til bokserien ble brukt på to julefrimerker i 2010.[5]