I dagens verden har Guro (bok) blitt stadig viktigere i ulike aspekter av dagliglivet. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Guro (bok) blitt et grunnleggende element som påvirker våre beslutninger, meninger og handlinger. Over tid har Guro (bok) utviklet seg og fått nye dimensjoner, noe som har ført til at vi reflekterer over dens innvirkning på samfunnet og utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Guro (bok) og analysere dens relevans i ulike sammenhenger, samt dens rolle i å forme vår verden i dag.
Guro | |||
---|---|---|---|
Forfatter(e) | Anne-Cath. Vestly | ||
Språk | Bokmål | ||
Sjanger | Barneroman | ||
Utgitt | 1975 | ||
Forlag | Tiden Norsk Forlag | ||
Illustratør(er) | Johan Vestly |
Guro er den første av sju barnebøker i en serie bøker om Guro, skrevet av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly og utgitt 1975–81. Bøkene er illustrert av Vestlys ektemann Johan Vestly. Bøkene skildrer livet til Guro og moren Erle og deres venner og nye familie.
I åpningen av den første boka sitter Guro og Erle på toget inn til byen; Erle har blitt enke, og de skal flytte fra Gampetreff og etablere seg på nytt i byen. Erle utdanner seg til vaktmester. I disse bøkene finner Vestly enda et nytt «uttrykk for familie- og likestillingspolitikken som svarer til den aktuelle samfunnsutviklingen».[1]. Den første av bøkene ble filmet og sendt av NRK i 1980; Guro.[2]
Bøkene hadde først blitt sendt som opplesninger i Barnetimen for de minste, hvor Vestly var en av pionerene, sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen.[3]
Det meste av handlingen i bokserien er lagt til Vestlys faste fiktive drabantby, Tirilltoppen, men i åpningsboka bor Guro og Erle på pensjonat. På Tirilltoppen blir Erle vaktmester i Blokk Z, hvor Aurora fra tidligere Vestlybøker bor. Guro blir venn med Auroras lillebror Sokrates. I senere bøker gifter Erle og Bjørn seg, og Guro og Lille-Bjørn blir stesøsken. Et annet hovedmotiv i bøkene er Guros fiolinundervisning og glede over klassisk musikk. «Bøkene om Guro går ikke bare på tvers av gammel kjønnsrolletenkning, men sprenger også rammen rundt kjernefamilien. Og i en tid med pop og muzak døgnet rundt, forkynner Vestly Beethoven og gleden ved å spille selv. Det er snille protestbøker, vennlige kampskrifter.».[4]