I denne artikkelen vil temaet Sonja Hagemann bli utforsket i dybden, med sikte på å uttømmende analysere dens ulike fasetter og tilby en fullstendig visjon om dens betydning og innvirkning på dagens samfunn. På denne måten vil både historiske og kulturelle aspekter bli tatt opp, samt nyere studier og funn knyttet til Sonja Hagemann. I tillegg vil ulike perspektiver og meninger fra eksperter på feltet bli undersøkt for å belyse dette stadig utviklende temaet. Det er håp om at denne artikkelen ikke bare vil gi verdifull informasjon, men også generere refleksjon og debatt om Sonja Hagemann, for å fremme en dypere og rikere forståelse av dette temaet.
Sonja Hagemann | |||
---|---|---|---|
Født | 6. sep. 1898[1][2]![]() Oslo | ||
Død | 17. okt. 1983[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, litteraturkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Eli Greve | ||
Barn | Fredrik Hagemann | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (1980) |
Sonja Agnes Weyergang Hagemann (1898–1983) var en norsk litteraturhistoriker og litteraturkritiker.
Hagemann var Dagbladets første barnebokkritiker, en beskjeftigelse hun hadde fra 1946 til 1971. Hun foreslo selv for avisen at den burde innføre litteraturkritikk av barnebøker, og hun hadde som uttrykt mål å utvikle en faglig fundert kritikk av barnebøker. Hun er fremfor alt kjent for det banebrytende trebindsverket Barnelitteratur i Norge. Det første bindet kom i 1965, det siste ble ugitt i 1974.
Hagemann mottok i 1980 Norsk kulturråds ærespris.
Hun var søster av kunsthistorikeren Eli Ingebretsen Greve.