Olbers’ paradoks

I dag er Olbers’ paradoks et tema med stor relevans og som vekker interesse hos et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Olbers’ paradoks vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder, og generert motstridende meninger og motstridende posisjoner. Gjennom årene har Olbers’ paradoks utviklet seg og tatt forskjellige former, noe som har gjort studien og forståelsen enda mer kompleks. I denne artikkelen vil vi utforske ulike tilnærminger og perspektiver på Olbers’ paradoks, med mål om å belyse dette temaet og skape en innholdsrik debatt.

Olbers' paradoks

Olbers' paradoks er et paradoks innen kosmologien, som konstaterer at det ikke er like lyst overalt på himmelen, som den gjennomsnittlige stjernens lysstyrke. Nattens mørke motsier at universet er uendelig gammelt og uendelig stort, hvis det var så ville nattehimmelen være lys av stjerner. Den tyske legen og privatastronomen Heinrich Wilhelm Olbers var ikke først (1823) med å spørre hvorfor det er mørkt om natten, men han har likevel fått gi navn til gåten.

Referanser

  • Olbers, H.W.M.: Ueber die Durchsichtigkeit des Weltraums, i: Astronomisches Jahrbuch 1826. Ed. Johann Elert Bode. Berlin (1823), 133-41. Finnes oversatt i:
    • Edward R. Harrison; Darkness at Night: A Riddle of the Universe, London (1987), sid 223-26.


Eksterne lenker