Sputnik 1
Temaet Sputnik 1 er et som har skapt stor interesse over tid. Med ulike kanter og tilnærminger har Sputnik 1 fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sputnik 1, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi søke å bedre forstå Sputnik 1 og dens relevans i den aktuelle konteksten. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Sputnik 1 vært gjenstand for debatt og refleksjon, og gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse dens hovedpunkter.
| Sputnik 1 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Mannskap | Ubemannet | ||
| Oppskyting | 4. oktober 1957 19:28:34 UTC Bajkonur kosmodrom, Kasakhstan | ||
| Bærerakett | R-7 Semyorka | ||
| Ødelagt | 4. januar 1958 (etter 3 mnd) | ||
| Nyttelast | 83.6 kg | ||
| Oppdragets lengde | 3 uker | ||
| Kurs | |||
| Apogeum | 939 km | ||
| Perege | 215 km | ||
| Inklinasjon | 65,1 | ||
| Eksentrisitet | .05201 | ||
| Omløp | ~ 1400 | ||
| Navigasjon | |||
| Neste oppdrag | Sputnik 2 | ||
Sputnik 1 (russisk: «Спутник 1», «Følgesvenn») var den første satellitten i bane rundt Jorden. Den ble skutt opp av Sovjetunionen 4. oktober 1957 kl. 19:28 ved Bajkonur Kosmodrom. Sputnik 1 hadde en elektrisk effekt på 1 watt (J/s), som ble brukt av radioen til å sende et signal. Med data fra Sputnik 1 kunne sovjetiske forskere analysere densiteten av de øverste lag i atmosfæren og teste spredningen av radiosignaler i ionosfæren. Satellittens diameter var 58 centimeter.
Oppskytningen kom som en overraskelse på USA og resten av verden, og resulterte i «Sputniksjokket». Sovjet viste med dette at landet hadde raketter som kunne rekke USA, og Sputnik 1 innledet det såkalte «romkappløpet» mellom USA og Sovjetunionen.
Kilder
- Aldrin, Buzz (2009). Paper Astronaut.
- «NASA - NSSDCA - Spacecraft - Details». nssdc.gsfc.nasa.gov. Besøkt 13. juni 2023.