I dagens verden har Nils M. Vaagland tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Nils M. Vaagland hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever, jobber og forholder oss til andre. Derfor er det avgjørende å fullt ut forstå rollen som Nils M. Vaagland spiller i vårt daglige liv og hvordan vi kan få mest mulig ut av det. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nils M. Vaagland, fra dens opprinnelse til dens utvikling og implikasjonene den har i dagens verden. I tillegg vil vi analysere mulige muligheter og utfordringer som oppstår ved tilstedeværelsen av Nils M. Vaagland i samfunnet vårt.
Nils M. Vaagland | |||
---|---|---|---|
Født | 11. feb. 1872[1]![]() Halsa | ||
Død | 29. des. 1965[1]![]() Halsa | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, dommer, bonde, forretningsdrivende, underoffiser ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1959) | ||
Stjørdals ordfører | |||
1. januar 1911–31. desember 1925 | |||
Forgjenger | Peter Andreas Hofstad | ||
Etterfølger | Marius Stokke |
Nils Anton Simon Martinussen Vaagland (født 11. februar 1872 i Halsa, død 29. desember 1965 samme sted)[2] var en norsk sakfører, dommer og politiker (V).
Han var sønn av lærer og klokker Martinus Nilsen og hustru Johanne Nilsdatter. Han giftet seg i 1912 med Dagrun Kuløy, datter av folkehøyskolebestyrer Ole Kristian Kuløy og hustru Karoline Tandberg.[3][4]
Han gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondhjem, sanitetskurset og Den kongelige tegneskole, og tok artium i 1899 og juridisk embedseksamen i 1905. I studietiden gjorde han tjeneste på sanitetskorpsets kontor, og tjenestegjorde i militæret hver sommer. I 1905 åpnet han sin egen sakførervirksomhet i Stjørdal, hvor han også drev gårdsbruk og bestyrte flere industriforetak. Han var ordfører i Stjørdal 1911–1925, styreformann i Stjørdal kommunale elektrisitetsverk 1913–1928, styremedlem ved Østmarka sykehus 1918–1928, og grunnlegger og formann i Stjørdal folkeakademi.[2][3][4][5]
I 1925 ble han utnevnt til assessor (dommer) ved Trondhjems stiftsoverrett, og i 1929 til sorenskriver ved Nordmøre sorenskriverembede i Kristiansund. Han tok avskjed som sorenskriver ved utgangen av 1942, 70 år gammel. Han påtok seg også en rekke offentlige verv i Kristiansund og omegn. Som pensjonist forfattet Vaagland en bygdebok for Halsa i to bind.[2][3][4]
Han ble i 1959 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[6]