Nils M. Vaagland

I dagens verden har Nils M. Vaagland tatt en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Nils M. Vaagland hatt en betydelig innvirkning på måten vi lever, jobber og forholder oss til andre. Derfor er det avgjørende å fullt ut forstå rollen som Nils M. Vaagland spiller i vårt daglige liv og hvordan vi kan få mest mulig ut av det. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nils M. Vaagland, fra dens opprinnelse til dens utvikling og implikasjonene den har i dagens verden. I tillegg vil vi analysere mulige muligheter og utfordringer som oppstår ved tilstedeværelsen av Nils M. Vaagland i samfunnet vårt.

Nils M. Vaagland
Født11. feb. 1872[1]Rediger på Wikidata
Halsa
Død29. des. 1965[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Halsa
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, dommer, bonde, forretningsdrivende, underoffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1959)
Stjørdals ordfører
1. januar 1911–31. desember 1925
ForgjengerPeter Andreas Hofstad
EtterfølgerMarius Stokke

Nils Anton Simon Martinussen Vaagland (født 11. februar 1872 i Halsa, død 29. desember 1965 samme sted)[2] var en norsk sakfører, dommer og politiker (V).

Han var sønn av lærer og klokker Martinus Nilsen og hustru Johanne Nilsdatter. Han giftet seg i 1912 med Dagrun Kuløy, datter av folkehøyskolebestyrer Ole Kristian Kuløy og hustru Karoline Tandberg.[3][4]

Han gikk 5. brigades underoffiserskole i Trondhjem, sanitetskurset og Den kongelige tegneskole, og tok artium i 1899 og juridisk embedseksamen i 1905. I studietiden gjorde han tjeneste på sanitetskorpsets kontor, og tjenestegjorde i militæret hver sommer. I 1905 åpnet han sin egen sakførervirksomhet i Stjørdal, hvor han også drev gårdsbruk og bestyrte flere industriforetak. Han var ordfører i Stjørdal 1911–1925, styreformann i Stjørdal kommunale elektrisitetsverk 1913–1928, styremedlem ved Østmarka sykehus 1918–1928, og grunnlegger og formann i Stjørdal folkeakademi.[2][3][4][5]

I 1925 ble han utnevnt til assessor (dommer) ved Trondhjems stiftsoverrett, og i 1929 til sorenskriver ved Nordmøre sorenskriverembede i Kristiansund. Han tok avskjed som sorenskriver ved utgangen av 1942, 70 år gammel. Han påtok seg også en rekke offentlige verv i Kristiansund og omegn. Som pensjonist forfattet Vaagland en bygdebok for Halsa i to bind.[2][3][4]

Han ble i 1959 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[6]

Referanser

  1. ^ a b oppført som Nils Anton Vaagland, www.strindahistorielag.no
  2. ^ a b c «Dødsfall». Aftenposten (morgen utg.): 12. 4. januar 1966. 
  3. ^ a b c Borchsenius, Frederik Charlo (1993). Nordmøre herredsretts historie. Nordmøre sorenskriverembete 1616-1990, Kristiansund byfogdembete 1742-1952, Kristiansund sorenskriverembete 1952-1990, Nordmøre herredsrett 1991. Kristiansund. s. 100–101. 
  4. ^ a b c Steenstrup, Bjørn (red.) (1948). Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 576. 
  5. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal kommune. s. 148. 
  6. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 8. oktober 2018.