Gustav Johnsen

I dagens verden har Gustav Johnsen blitt et tema med stor relevans og interesse for samfunnet generelt. Enten det er innen politikk, vitenskap, teknologi, kultur eller et hvilket som helst annet felt, er det ubestridelig at Gustav Johnsen har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra sin opprinnelse til i dag har Gustav Johnsen spilt en avgjørende rolle i måten mennesker oppfatter, samhandler og forholder seg til verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Gustav Johnsen og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere relevansen, utfordringene og mulige fremtidige implikasjoner.

Gustav Johnsen
Født12. nov. 1876Rediger på Wikidata
Bodø
Død7. sep. 1967Rediger på Wikidata (90 år)
Stjørdal
BeskjeftigelsePolitiker, baker Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Stjørdals ordfører
1. januar 1935–31. desember 1937
ForgjengerMarius Stokke
EtterfølgerPeder Bjerve

Gustav Adolf Johnsen (født 12. november 1876 i Bodø, død 7. september 1967 i Stjørdal) var en norsk bakermester og politiker (V). Han var Stjørdals ordfører 1935–1937.

Han vokste opp i Bodø som sønn av en skreddermester.[1] Han flyttet til Stjørdalshalsen like før år 1900 for å gå i lære hos baker Konrad Alstad.[2] Han giftet seg i 1900 med Anna Sofie Sehm fra Levanger.[1] I 1900 etablerte han baker- og konditorforretningen G. Johnsen i leide lokaler hos baker Sigurd Larsen. Forretningen fikk egne lokaler to år senere. I midten av 1920-årene ble virksomheten utvidet til å omfatte Johnsens Kolonial, hvor ektefellen omsatte kolonialvarer. Både baker- og konditorforretningen og kolonialforretningen ble overdratt til ekteparet Johnsens sønner i 1943.[3]

Johnsen var en vidkjent tillitsvalgt i IOGT,[4] og representerte Avholdspartiet i Stjørdal herredsstyre 1911–1913.[5][6] Johnsen var senere medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1920–1922, for Halsens liste 1926–1928 og for Venstre 1935–1937, i den siste perioden som ordfører.[5] Han var sterkt engasjert i byutviklingen på Stjørdalshalsen, og lyktes i å bygge ut vannverket og havneanlegget og redusere herredets gjeld.[7]

Referanser

  1. ^ a b Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 2. Stjørdal. 1950. s. 602. 
  2. ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Stjørdal. s. 217. 
  3. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen. s. 530–531. 
  4. ^ Krogshus, G. (1928). Godtemplarordenen i Norge 1892–1927. Trondhjem. s. 186. 
  5. ^ a b Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 331–336. 
  6. ^ Kundgjørelse. Stjørdalens Blad. 25. oktober 1910. s. 3. 
  7. ^ Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 67–70.