Tønnes Silset

I dagens verden er Tønnes Silset et svært relevant emne som påvirker alle på forskjellige måter. Enten det er et hett tema, en influencer eller et bredt konsept, har Tønnes Silset utløst debatter og fanget oppmerksomheten til samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske Tønnes Silset dypt og analysere dens innvirkning på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I tillegg vil vi undersøke hvordan Tønnes Silset har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et relevant tema i dag.

Tønnes Silset
Født20. jan. 1880[1]Rediger på Wikidata
Eide[1]
Død21. nov. 1951[2]Rediger på Wikidata (71 år)
Namdalseid[2]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, lærer Rediger på Wikidata
PartiVenstre
Senterpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull[3]

Tønnes Silset (1880–1951) var en norsk politiker og bonde på Namdalseid.

Han vokste opp på Eide på Nordmøre. Han gikk Nordmøre amtsskole under bestyrelse av O.K. Skuggevik, deretter Romsdals amts landbruksskole på Gjermundnes. Han arbeidet noen år som gårdsbestyrer og kontrollassistent på Østlandet og som landbruksskolelærer på Gjermundnes.[4][5]

Han giftet seg i 1905 med Olga Aagaard (Staven) (1876–1968) fra Namdalseid.[6][7] I 1907 kjøpte de gården Hanemo i hennes hjembygd.[6] Silset var en dyktig agronom, og i løpet av 30 år fordoblet han dyrkningsarealet, avlingen og husdyrbesetningen på gården.[8]

Han var ordfører i Namdalseid herred i periodene 1917–1922, 1926–1931 og 1935–1937. I sin siste periode var han også formann i fylkestinget (fylkesordfører) i Nord-Trøndelag. Silset representerte først partiet Venstre,[9] men tilhørte den organiserte bondebevegelsen som omkring 1920 fulgte med over til Bondepartiet.[10][11][12]

Han var formann i Innherred krets av Norges Bondelag.[8] Han var styreformann for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og tresliperiet AS Folla, som fylkeskommunen eide, og tillitsmann i flere andre bedrifter.[5]

I 1941, under okkupasjonen, ble han utnevnt til ordfører på Namdalseid, men ble fritatt fra vervet ved utgangen av året.[13] Mot slutten av okkupasjonen kom han i et slikt motsetningsforhold til NS og tyskerne at han måtte rømme til Sverige.[5]

Tønnes og Olga Silset fikk seks barn. Olga var, som sin mann, samfunnsengasjert. Hun la ned et stort arbeid for sanitets- og bondekvinnebevegelsene.[14] Deres sønn Trygve Silset (1908–2009) ble også ordfører på Namdalseid.[6]

Tønnes Silset ble i 1951 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[8]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Kvernes prestegjeld, Eide sokn 1878–1884 (1553P)», type referanse kirkebok, besøkt 9. august 2023
  2. ^ a b Trønder-Avisa, side(r) 4, type referanse dødsannonse, utgitt 22. november 1951
  3. ^ Nationen, side(r) 4, type referanse nekrolog, utgitt 23. november 1951
  4. ^ «60 år». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende. Steinkjer: 1. 18. januar 1940. 
  5. ^ a b c «70 år». Tidens Krav. Kristiansund: 2. 20. januar 1950. 
  6. ^ a b c Brørs, Sturla (1985). Namdalseid: bygd, gard, ætt. Beitstaden historielag. s. 182. 
  7. ^ Krogh, Adam von (1919). Den nordenfjeldske Aagaardslegt og dens kvindelige medlemmers efterslegt indtil nutiden. Kristiania: Brøgger. s. 14. 
  8. ^ a b c «Dødsfall». Nationen. Oslo: 4. 23. november 1951. 
  9. ^ «Namdalseid venstrelag …». Indtrøndelagen. Steinkjer: 2. 24. september 1919. 
  10. ^ «For Namdalseid …». Nord-Trøndelag. Steinkjer: 2. 14. juli 1921. 
  11. ^ «Namdalseid bondelag …». Nidaros. Trondheim: 6. 7. september 1922. 
  12. ^ «Kommunevalgene igår». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende. Steinkjer: 2. 20. oktober 1925. 
  13. ^ Ordførerutnevnelser kunngjort i Adresseavisen 3. januar og 30. desember 1941.
  14. ^ «Dødsfall». Nationen. Oslo: 22. 31. januar 1968.