Gunerius Pedersen Hofstad

I dagens verden er Gunerius Pedersen Hofstad et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin historiske relevans eller sin innflytelse på folks daglige liv, har Gunerius Pedersen Hofstad klart å bli et gjenganger i samtaler, debatter og diskusjoner på alle områder. Med en konstant tilstedeværelse i media og sosiale nettverk har Gunerius Pedersen Hofstad klart å overskride grenser og kulturer, og skape interesse og bekymring hos mennesker i alle aldre og forhold. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og viktigheten av Gunerius Pedersen Hofstad, og analysere dens implikasjoner og relevans i dagens samfunn.

Gunerius Pedersen Hofstad
Født12. juli 1851[1]Rediger på Wikidata
Hegra
Død3. sep. 1914[2]Rediger på Wikidata (63 år)
Hegra
BeskjeftigelsePolitiker, lærer, bonde Rediger på Wikidata
Utdannet vedKlæbu seminar (1868–1870)
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Hegras ordfører
1. januar 1898–31. desember 1898
ForgjengerJohn Halvorsen Øverkil
EtterfølgerOle Gundersen

Gunerius Pedersen Hofstad (født 12. juli 1851 i Hegra, død 3. september 1914 samme sted) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker for Venstre. Han var ordfører i Hegra i 1898.

Han vokste opp på en husmannsplass under gården Bremset i Skjelstadmark i Hegra sogn som sønn av Peder Gundersen Skårån og Berit Hansdatter Gressetdalen.[3] Han var den yngste av fem brødre, og hadde to yngre søstre.[4] De var tre brødre som ble etter tur hjulpet inn på Klæbu seminar av Gullik Pettersen Ertzgaard på Hofstad, sønn av eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard. Gunerius Pedersen Hofstad gikk på Klæbu seminar fra 1868 til 1870. Han begynte først som lærer i Selbu, men ble etter ett år lærer i Gederås skolekrets i Hegra, hvor han underviste frem til 1914.[5][6]

Han giftet seg i 1877 med Gjertrud Johnsdatter Rolfseng. De fikk åtte barn, hvorav seks vokste opp. De kjøpte i 1884 gården Vestre Rømo i Hegra, som ble i etterslektens eie.[6]

Hofstad var en meget benyttet mann i kommunalt styre. Han var ordfører i forstanderskapet i Hegra sparebank, medlem av Hegra skolestyre som lærernes representant, kommunerevisor, og medlem av Hegra herredsstyre, i 1898 også som ordfører. Broren Eilif Hofstad var på samme tid ordfører i Ålen i Søndre Trondhjems amt.[5]

Gunerius Pedersen Hofstad var en trofast venstremann, og skal ha vært blant de tidligste støttespillerne for Ole Anton Qvam som stortingsmann for Nordre Trondhjems amt.[5] Hofstad var også valgmann.[7]

Referanser

  1. ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 5. oktober 2019
  2. ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 5. oktober 2019
  3. ^ «Ministerialbok for Øvre Stjørdal (Hegra) prestegjeld, Hegra sokn 1850–1862 (1711S2)». Digitalarkivet. Besøkt 5. oktober 2019. 
  4. ^ Flere forfattere (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band V, del II: Hegra herad. Stjørdal. s. 41. 
  5. ^ a b c «43 aar som skolemand». Nidaros: 2. 11. mars 1914. 
  6. ^ a b Flere forfattere (1953). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band V, del I: Hegra herad. Stjørdal. s. 439. 
  7. ^ Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania: Steenske bogtrykkeri. s. 83.