Maria Gripe
I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Maria Gripe, som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Maria Gripe er et tema som har vakt nysgjerrighet og fascinasjon hos mange mennesker, siden implikasjonene er brede og varierte. Gjennom historien har Maria Gripe spilt en sentral rolle i viktige hendelser og oppdagelser, og har påvirket livene til enkeltpersoner og samfunn på ulike måter. I denne artikkelen vil vi utforske de relevante dimensjonene og aspektene ved Maria Gripe, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden.
| Maria Gripe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1923[1][2][3] Vaxholm[4][5] | ||
| Død | 5. apr. 2007[6][1][7][8] (83 år) Rönninge[9] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter, manusforfatter, forfatter | ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
| Ektefelle | Harald Gripe | ||
| Barn | Camilla Gripe | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Utmerkelser | Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1985) Doblougprisen (1979) Litteris et Artibus (2000) H.C. Andersen-prisen (1974) Astrid Lindgren-prisen (1972) | ||
Maria Gripe (født Walter, 25. juli 1923 i Vaxholm, død 5. april 2007 i Rönninge) var en svensk forfatter.
Liv og virke
Bakgrunn
Maria Gripe ble født i Vaxholm. Seks år gammel flyttet hun til Örebro, som hun noen år senere forlot for å gå på gymnaset i Stockholm. Gripe studerte ved filosofi og religionshistorie ved universitetet i Stockholm.[10].
Hun giftet seg i 1946 med kunstneren Harald Gripe, som illustrerte de fleste av omslagene til bøkene hennes.
Forfatterskap
Ekteparets karrierer startet samtidig, hans som illustratør, i samband med at Maria Gripe i 1954 debuterte som forfatter med boken I vår lilla stad.
Gripe skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker, og beveget seg gjennom tre-fire sjangre i løpet av årene som forfatter. De første bøkene er ukompliserte, naive fortellinger som ikke skiller seg ut på noe vis. Gjennombruddet kom med bøkene om Josefin, som først og fremst er alvorlige sjeleportretter av alvorlige, ensomme barn i bygdemiljø. Bøkene har også fine glimt av pastoral, eller landlig, idyll i skildringen av vennskapet mellom de to barna, et element som ble fremhevet i Kjell Gredes filmatisering Hugo og Josefin i 1967. Med bøkene om Julia, og om Elvis, skriver hun seg inn i 70-tallets samfunnsrealisme. Mange av hennes senere arbeider inneholder overnaturlige eller litt mystiske elementer. Gjennom hele forfatterskapet går imidlertid barns søken etter en trygg, selvstendig identitet som en rød tråd.
I løpet av karrieren skrev hun 38 bøker som har blitt oversatt til 29 språk. Dette gjorde henne til en av Sveriges mest produktive forfattere. Hennes siste bok heter Annas blomma og ble utgitt i 1997. I årenes løp mottok hun mange priser for sine bøker.
Flere av Maria Gripes bøker har blitt filmatisert, blant disse er Hugo og Josefin, Elvis, Glassblåserens barn, Agnes Cecilia og Skyggeserien. I 1971 laget Sveriges Television en TV-serie basert på boken Julia och nattpappaen.[11] Oversatte versjoner av Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia har også blitt sendt som hørespill i Lørdagsbarnetimen på NRK radio. «Tordivelen» har blitt kåret til Tidenes beste hørespill av Lørdagsbarnetimens lyttere.
Maria og Haralds datter Camilla Gripe er barnebokforfatter. I størstedelen av sitt voksne liv bodde Maria Gripe i Nyköping, der også filmatiseringen av hennes bok Agnes Cecilia fant sted.
Etter en lengre tids demenssykdom døde Maria Gripe i 2007 på et sykehjem i Rönninge.
Bibliografi
Bøker av Maria Gripe
- 1954 I vår lilla stad – Den lille byen (1956)
- 1955 När det snöade – ikke oversatt
- 1956 Kung Laban kommer – ikke oversatt
- 1956 Kvarteret Labyrinten – ikke oversatt
- 1957 Sebastian och skuggan – ikke oversatt
- 1957 Stackars lilla Q – ikke oversatt
- 1959 Tappa inte masken – ikke oversatt
- 1960 De små röda – De små røde (1968)
- 1961 Josefin – Josefin (1964) J1
- 1962 Hugo och Josefin – Hugo og Josefin (1964) J2
- 1963 Pappa Pellerins dotter – Pappa Pellerins datter (1970)
- 1964 Glasblåsarns barn – Glassblåserens barn (1977)
- 1965 I klockornas tid – I klokkenes tid (1979)
- 1966 Hugo – Hugo (1969) J3
- 1967 Landet utanför – Landet utenfor (1988)
- 1968 Nattpappan – Nattpappaen (1970) N1
- 1969 Glastunneln – Glasstunnelen (1977)
- 1970 Tanten – ikke oversatt
- 1971 Julias hus och nattpappan – Julias hus og nattpappaen (1974) N2
- 1972 Elvis Karlsson – Elvis Karlsson (1975) E1
- 1973 Elvis, Elvis – Elvis! Elvis! (1975) E2
- 1974 Den gröna kappan
- 1974 Ellen, dellen – Fredrika, hvem er hun? (1976)
- 1976 Den riktiga Elvis – Den egentlige Elvis (1977) E3
- 1977 Att vara Elvis – Å være Elvis (1978) E4
- 1978 Tordyveln flyger i skymningen – Tordivelen flyr i skumringen (1979) (basert på et svensk hørespill fra 1976)
- 1979 Bara Elvis – Bare Elvis (1980) E5
- 1981 Agnes Cecilia – en sällsam historia – Agnes Cecilia : en selsom historie (1982)
- 1982 Skuggan över stenbänken – Skyggen over steinbenken (1983) Skyggeserien 1
- 1984 ...och de vita skuggorna i skogen – -og de hvite skyggene i skogen (1985) Skyggeserien 2
- 1985 Godispåsen – ikke oversatt
- 1986 Skuggornas barn – Skyggenes barn (1987) Skyggeserien 3
- 1988 Skugg-gömman – Skyggegjemsel (1989) Skyggeserien 4
- 1991 Tre trappor upp med hiss – Fjerde etasje med heis (1992) Lotten 1
- 1992 Eget rum – Sitt eget rom (1993) Lotten 2
- 1994 Egna världar – Sin egen verden (1995) Lotten 3
- 1997 Annas blomma
Bøker om Maria Gripe
- Carina Lidström (1994): Sökande, Spegling, metamorfos. Tre vägar genom Maria Gripes Skuggserie.
- Ying Toijer Nilsson (2000): Skuggornas förtrogna – om Maria Gripe
- Aud Johansen (1997): Maria Gripe : et forfatterportrett. Biblioteksentralen. (Forfatterfolder)
- Silje Linhart Hernæs (2001): ”Det är jag som inte är färdig” : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi. I: Bøygen
- Författare & illustratörer för barn och ungdom. Bd 3. Bibliotekstjänst, 1998
- Sønnøv Sundsaasen. «Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin» I: Norsk litterær årbok, 2005
- Sønsthagen / Weinrech (2003): Leksikon for børnelitteratur.
Priser og utmerkelser
- 1963 Nils Holgersson-plaketten for Hugo och Josefin
- 1966 Expressens Heffaklump
- 1972 Astrid Lindgren-prisen
- 1974 H.C. Andersen-prisen
- 1979 Doblougprisen
- 1985 BMF-plaketten for ...och de vita skuggorna i skogen
- 1986 Wettergrens barnbokollon
- 1998 Östraboprisen
- 2003 Litteris et Artibus-medaljen
Referanser
- ^ a b ProDetLit
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j6wxd, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b arkiv-URL web.archive.org
- ^ bananity.com
- ^ nordicwomensliterature.net
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119475340, besøkt 13. august 2015
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 182692
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 8423, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Internet Movie Database
- ^ Gripe, Maria K i Prosjekt Runeberg
- ^ «Julia och nattpappan (1971)» (på svensk). Svensk filmdatabas - SFdb. Besøkt 31. mars 2020.
Eksterne lenker
- (en) Maria Gripe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maria Gripe på Internet Movie Database
- (no) Maria Gripe hos Sceneweb
- (sv) Maria Gripe i Svensk Filmdatabas
- (da) Maria Gripe på Filmdatabasen
- (en) Maria Gripe hos The Movie Database
- (sv) Författarcentrum - Maria Gripe
- (no) txt.no Ungdommens forfatterleksikon
- (no) Maria Gripe i Scenewebarkivet
.jpg)