I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Maria Gripe, som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Maria Gripe er et tema som har vakt nysgjerrighet og fascinasjon hos mange mennesker, siden implikasjonene er brede og varierte. Gjennom historien har Maria Gripe spilt en sentral rolle i viktige hendelser og oppdagelser, og har påvirket livene til enkeltpersoner og samfunn på ulike måter. I denne artikkelen vil vi utforske de relevante dimensjonene og aspektene ved Maria Gripe, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden.
Maria Gripe | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juli 1923[1][2][3]![]() Vaxholm[4][5] | ||
Død | 5. apr. 2007[6][1][7][8]![]() Rönninge[9] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter, manusforfatter, forfatter ![]() | ||
Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
Ektefelle | Harald Gripe | ||
Barn | Camilla Gripe | ||
Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
Utmerkelser | Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1985) Doblougprisen (1979) Litteris et Artibus (2000) H.C. Andersen-prisen (1974) Astrid Lindgren-prisen (1972) | ||
Maria Gripe (født Walter, 25. juli 1923 i Vaxholm, død 5. april 2007 i Rönninge) var en svensk forfatter.
Maria Gripe ble født i Vaxholm. Seks år gammel flyttet hun til Örebro, som hun noen år senere forlot for å gå på gymnaset i Stockholm. Gripe studerte ved filosofi og religionshistorie ved universitetet i Stockholm.[10].
Hun giftet seg i 1946 med kunstneren Harald Gripe, som illustrerte de fleste av omslagene til bøkene hennes.
Ekteparets karrierer startet samtidig, hans som illustratør, i samband med at Maria Gripe i 1954 debuterte som forfatter med boken I vår lilla stad.
Gripe skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker, og beveget seg gjennom tre-fire sjangre i løpet av årene som forfatter. De første bøkene er ukompliserte, naive fortellinger som ikke skiller seg ut på noe vis. Gjennombruddet kom med bøkene om Josefin, som først og fremst er alvorlige sjeleportretter av alvorlige, ensomme barn i bygdemiljø. Bøkene har også fine glimt av pastoral, eller landlig, idyll i skildringen av vennskapet mellom de to barna, et element som ble fremhevet i Kjell Gredes filmatisering Hugo og Josefin i 1967. Med bøkene om Julia, og om Elvis, skriver hun seg inn i 70-tallets samfunnsrealisme. Mange av hennes senere arbeider inneholder overnaturlige eller litt mystiske elementer. Gjennom hele forfatterskapet går imidlertid barns søken etter en trygg, selvstendig identitet som en rød tråd.
I løpet av karrieren skrev hun 38 bøker som har blitt oversatt til 29 språk. Dette gjorde henne til en av Sveriges mest produktive forfattere. Hennes siste bok heter Annas blomma og ble utgitt i 1997. I årenes løp mottok hun mange priser for sine bøker.
Flere av Maria Gripes bøker har blitt filmatisert, blant disse er Hugo og Josefin, Elvis, Glassblåserens barn, Agnes Cecilia og Skyggeserien. I 1971 laget Sveriges Television en TV-serie basert på boken Julia och nattpappaen.[11] Oversatte versjoner av Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia har også blitt sendt som hørespill i Lørdagsbarnetimen på NRK radio. «Tordivelen» har blitt kåret til Tidenes beste hørespill av Lørdagsbarnetimens lyttere.
Maria og Haralds datter Camilla Gripe er barnebokforfatter. I størstedelen av sitt voksne liv bodde Maria Gripe i Nyköping, der også filmatiseringen av hennes bok Agnes Cecilia fant sted.
Etter en lengre tids demenssykdom døde Maria Gripe i 2007 på et sykehjem i Rönninge.