Tormod Haugen

I dagens artikkel skal vi snakke om Tormod Haugen, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Tormod Haugen er et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, enten det er på det akademiske feltet, i det politiske eller i samfunnet generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Tormod Haugen, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag. Vi vil utforske ulike perspektiver og meninger, med sikte på å gi et helhetlig syn på Tormod Haugen og dets innvirkning på samfunnet. Vi er sikre på at denne artikkelen vil være av stor interesse for alle de som ønsker å fordype seg i kompleksiteten til Tormod Haugen og bedre forstå dens betydning i dagens verden.

Tormod Haugen
Født12. mai 1945[1]Rediger på Wikidata
Trysil
Død18. okt. 2008[2][1]Rediger på Wikidata (63 år)
Oslo
BeskjeftigelseLingvist, skribent, oversetter, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1986)
Gyldendals legat (1980)
Sarpsborgprisen (1979)
Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (1997)
H.C. Andersen-prisen (1990)

Tormod Haugen (født 12. mai 1945 i Trysil, død 18. oktober 2008) var en norsk barnebokforfatter og oversetter.

Tormod Haugen studerte tysk, kunsthistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han debuterte som forfatter med barneboka Ikke som i fjor i 1973. Siden skrev han en rekke barne- og ungdomsbøker av høy kvalitet. Han var en av de norske forfatterne som fikk flest internasjonale litteraturpriser, blant annet H.C. Andersen-prisen som han mottok i 1990. I 1984 ble han som første forfatter nominert til Nordisk råds litteraturpris for en barnebok, Dagen som forsvant.

Han oversatte flere bøker til norsk. Narnia-serien av C.S. Lewis er den mest kjente av hans oversettelser, men også bokserien Den vesle vampyren er oversatt av Haugen.

Haugen ble utnevnt til statsstipendiat i 2004.

Bibliografi

  • 1973 – Ikke som i fjor
  • 1974 – Til sommeren – kanskje
  • 1975 – Nattfuglene
  • 1976 – Zeppelin
  • 1977 – Synnadrøm
  • 1979 – Joakim
  • 1980 – Slottet Det Hvite
  • 1983 – Dagen som forsvant
  • 1984 – Vinterstedet
  • 1986 – Romanen om Merkel Hansen og Donna Winter og den store flukten
  • 1988 – Farlig ferd
  • 1989 – Skriket fra jungelen
  • 1991 – Øglene kommer
  • 1992 – Tsarens juveler
  • 1993 – På sporet av frøken Detektiv (Inspirert av bøkene skrevet om Nancy Drew)
  • 1996 – Georg og Gloria og Edvard
  • 1997 – Hjerte og smerte (og Taj Mahal)
  • 1998 – Hellou og guddbai (og høstens regn)
  • 1999 – Luftvandreren
  • 2001 – I lyset fra fullmånen
  • 2002 – Prinsusse Klura og dragen
  • 2005 – Doris Day og tordnvær
  • 2005 – Prinsusse Klura og heksa Salamandrine

Priser

Referanser

  1. ^ a b ProDetLit
  2. ^ www.aftenposten.no

Litteratur

  • Årboka Litteratur for barn og unge 2002, som har tre artikler om Tormod Haugen;
  • Tormod Haugen: en artikkelsamling (Gyldendal, 1995).

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Cecilie Løveid
og Wera Sæther 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Marta Schumann
 Neste mottaker:
Gidske Anderson
og Stein Mehren