Mantellsmoa

I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Mantellsmoa, en problemstilling som har skapt stor interesse i dagens samfunn. Mantellsmoa er et tema som har vært gjenstand for debatt og kontrovers i nyere tid, og det er avgjørende å forstå dets betydning og innvirkning på livene våre. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Mantellsmoa, fra dens opprinnelse og historie til dens relevans i dag. I tillegg vil vi diskutere de ulike synspunktene og meningene som finnes rundt Mantellsmoa, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet. Gjør deg klar til å fordype deg i den spennende verdenen til Mantellsmoa og oppdag alt denne utgaven har å tilby!

Mantellsmoa
– montert skjelett –
Nomenklatur
Pachyornis geranoides
(Owen, 1848)
Populærnavn
mantellsmoa
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDinornithiformes
FamilieEmeidae
SlektPachyornis
Økologi
Habitat: terrestrisk, flygeudyktig
Utbredelse: var endemisk til Nordøya på New Zealand

Mantellsmoa (Pachyornis geranoides) var en stor, flygeudyktig moafugl (Dinornithiformes) i slekten Pachyornis, som er den mest tallrike slekten av moaer og inngår i familien Emeidae. Arten var endemisk til Nordøya på New Zealand.[1] Mantellsmoaen ble utryddet kort tid etter at maoriene ankom øyene mot slutten av 1200-tallet, trolig i tidsrommet 1350–1450.[2]

Biologi

Mantellsmoa var den minste av de tre moa-artene i slekten Pachyornis. Den konkurrerer med den lille buskmoaen, som var slankere bygget, om å være minst av alle moa-artene. Det var en av to moa-arter som var begrenset til Nordøya og Aotea/Great Barrier Island. Voksne hunner var markant større enn voksne hanner, og gjennomsnittsstørrelsen økte mot sør og under istider. Arten ble oppkalt etter Walter Mantell, en banebrytende naturforsker på New Zealand, regjeringsadministrator og politiker på 1800-tallet.[1]

Mantellsmoa var en liten, men robust moa. Den ble cirka 54 cm høy og veide cirka 17–36 kg.[1] Arten var mest vanlig i lavlandet, spesielt i våtmarksområder og sanddynelandskap.[1]

Inndeling

Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).[3]

Treliste

Slektskap

Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):[4]

Dinornithiformes 

 Megalapteryidae

 Megalapteryx didinus



Dinornithidae
Dinornis 

D. robustus



D. novaezealandiae





 Emeidae 
 Pachyornis 

P. australis




P. elephantopus



P. geranoides






Anomalopteryx didiformis




Emeus crassus



Euryapteryx curtus






Referanser

  1. ^ a b c d Szabo, M.J. 2013 . Mantell's moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/mantells-moa
  2. ^ Hume, J. P.; Walters, M. (2012). Extinct Birds. London: A & C Black. sid. 116–117. ISBN 1-4081-5725-X
  3. ^ TH Worthy & RP Scofield (2012) Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised, New Zealand Journal of Zoology, 39:2, 87-153, DOI: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060
  4. ^ Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642 Åpent tilgjengelig. PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata