Emeidae
I dag har Emeidae blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans varierer fra den personlige til den profesjonelle sfæren, og påvirker beslutninger, atferd og tenkemåter. Emeidae er ikke bare et aktuelt fenomen, men har vært tilstede gjennom historien, utviklet seg og tilpasset seg endrede omstendigheter i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Emeidae, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, for bedre å forstå dens betydning og omfang i våre daglige liv.
| Emeidae | |||
|---|---|---|---|
 Østmoa (Emeus crassus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Emeidae Bonaparte, 1854 | |||
| Synonymi | |||
| Emeinae Anomalopteryginae | |||
| Populærnavn | |||
| (småmoafamilien) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Dinornithiformes | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Habitat: | terrestrisk, flygeudyktige | ||
| Utbredelse: | endemiske til New Zealand | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Emeidae (småmoafamilien) er en familie med utdødde flygeudyktige moafugler (Dinornithiformes), som alle var endemiske til New Zealand. Seks arter er kjent, og disse er fordelt i to underfamilier med to slekter i hver. Familien viser størst artsmangfold på Sørøya, men tre av artene var også representert på Nordøya. Kun én av disse var imidlertid endemisk til Nordøya, mens de to andre fantes på på begge øyene.
Biologi
Artene i denne familien var ikke like storvokste som de største moaene, men noen av dem var allikevel svært store fugler. Artene utviser til dels sterk kjønnsdimorfisme, i det hunnene gjerne ble ganske mye større enn hannene. Vekten varierte, fra den relativt lille mantellsmoaen, som i snitt veide omkring 36,5 kg ifølge Worth & Scofield (2012),[1] til den kjempestore elefantfotmoaen, som i snitt veide rundt 218 kg ifølge Worth & Scofield (2012).[1]
Vekt-estimatene som Worth & Scofield (2012) ga på moaer har imidlertid senere blitt kraftig utfordret, blant annet av Brassey et al. (2013).[2] I dag regner man derfor med at mantellsmoaen veide cirka 17–36 kg,[3] mens elefantfotmoaen typisk veide 73–163 kg.[4]
Inndeling
Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).[1]
- Palaeognathae, primitive nåtidsfugler
- Notopalaeognathae
- Rheiformes, nandufugler
- Novaeratitae, kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler
- Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
- †Dinornithiformes, moafugler
- †Megalapteryidae, fjellmoafamilien
- †Dinornithidae, kjempemoafamilien
- †Emeidae, (småmoafamilien)
- †Anomalopteryginae
- †Anomalopteryx
- †A. didiformis, buskmoa (Sør- og Nordøya, New Zealand)
- †Pachyornis
- †P. elephantopus, elefantfotmoa (Sørøya, New Zealand)
- †P. geranoides, mantellsmoa (Nordøya, New Zealand)
- †P. australis, toppmoa (Sørøya, New Zealand)
- †Anomalopteryx
- †Emeinae, stumpnebbmoaer
- †Emeus
- †E. crassus, østmoa (Sørøya, New Zealand)
- †Euryapteryx
- †E. curtus, kystmoa (Sør- og Nordøya, New Zealand)
- †Emeus
- †Anomalopteryginae
- Notopalaeognathae
Slektskap
Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):[5]
| Dinornithiformes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utryddelse
Moafuglene ble utryddet som følge av maorienes overbeskatning av bestandene.[6] Det er usikkert akkurat når de døde ut, men det var trolig på 1500-tallet. Maoriene kom til øyene mot slutten av 1200-tallet, så utryddelsen gikk raskt. De var utdødd lenge før James Cook kom til øyene. Da oppdagelsesreisende fra Europa kom til øyene, fortalte maoriene mange historier om forfedrenes jakt på kjempefugler, som de kalte moa.[7]
Referanser
- ^ a b c TH Worthy & RP Scofield (2012) Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised, New Zealand Journal of Zoology, 39:2, 87-153, DOI: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060
- ^ Brassey, C. A., Holdaway, R. N., Packham, A. G., Anne, J., Manning, P. L., & Sellers, W. I. (2013). More than one way of being a moa: differences in leg bone robustness map divergent evolutionary trajectories in Dinornithidae and Emeidae (Dinornithiformes). PLoS One, 8(12), e82668. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0082668
- ^ Szabo, M.J. 2013a . Mantell's moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/mantells-moa
- ^ Szabo, M.J. 2013b . Heavy-footed moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/heavy-footed-moa
- ^ Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642
. PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106.
- ^ Mibergl and Tyrberg, Per and Tommy (1993). «Naïve birds and noble savages – a review of man-caused prehistoric extinctions of island birds». Ecography.
- ^ Smith, Philippa Mein (2012). A Concise History of New Zealand. Cambridge University Press. s. 2, 5–6. ISBN 9781107402171.
Eksterne lenker
- (en) Emeidae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Emeidae hos Fossilworks
- (en) Emeidae hos NCBI
- Emeidae – detaljert informasjon på Wikispecies
