Nandufamilien

I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Nandufamilien, en karakter som har satt et uutslettelig preg på historien. Opp gjennom årene har Nandufamilien vært gjenstand for beundring, kontrovers og debatt, og arven hans lever videre til i dag. Fra hans mest bemerkelsesverdige bedrifter til de mørkeste øyeblikkene i livet hans, vil vi fordype oss i inn og ut av Nandufamiliens liv for å finne ut hva som gjorde denne figuren så innflytelsesrik. Gjennom vitnesbyrd, dokumenter og analyser vil vi prøve å belyse betydningen og virkningen av Nandufamilien i hans tid og i dag, for virkelig å forstå omfanget av arven hans.

Nandufamilien
Fjellnanduer (Rhea pennata)
Nomenklatur
Rheidae
Forbes, 1884
Synonymi
Rhea,
Rheiformes
Populærnavn
nandufamilien,
nanduer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeNotopalaeognathae
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: slettelandskap
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Nandufamilien (Rheidae) er en liten familie med flygeudyktige strutsefugler som er endemiske for Sør-Amerika. Familien teller kun en nålevende slekt med tre arter, men det er funnet fossiler etter flere slekter.

Beskrivelse

Dette er store flygeudyktige fugler med gråbrun fjærdrakt, lange bein og lang hals, som likner strutser. Hanner av stornandu kan bli 1,50 meter høye, og veie opptil 40 kg. Vingene er store til strutsefugl å være og vingene blir spredt ut når de løper, som seil. I motsetning til de fleste andre fuglegrupper, har nanduer bare tre tær. Tarsen har horisontale plater på framsida. De lagrer også urin separat i en utviding av kloakken.

Inndeling

Treliste
  • Palaeognathae, primitive nåtidsfugler
    • Struthioniformes, strutsefugler
    • Notopalaeognathae
      • Rheiformes, nandufugler
        • Rheidae, nandufamilien
          • Rhea, nanduer
          • R. americana, stornandu
            • R. a. albescens, nord og øst i Argentina
            • R. a. americana, Øst-Brasil
            • R. a. araneipes, det vestre sentrale Brasil og det nordøstre og østre Bolivia, sør til Chaco i Paraguay
            • R. a. intermedia, det ekstremt sørøstre Brasil til Uruguay
            • R. a. nobilis, Øst-Paraguay
          • R. pennata, fjellnandu (monotypisk)
          • R. tarapacensis, punanandu (tidligere regnet som underart av fjellnandu)
            • R. t. garleppi, Sør-Peru, Vest-Bolivia og Nordvest-Argentina
            • R. t. tarapacensis, Nord-Chile
      • Novaeratitae, kasuarfugler, †elefantfugler og kivifugler
      • Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
      • †Dinornithiformes, moafugler

Utdødde slekter

Alle nålevende nanduer tilhører slekten Rhea. Det finnes imidlertid også et antall fossile slekter.[1]

Treliste
  • Rheidae Bonaparte 1853
    • Protorhea Moreno & Mercerat 1891 †
    • Heterorhea Rovereto 1914, pliocen, †
    • Hinasuri Tambussi 1995 †

Atferd

Nanduer er for det meste stille fugler, unntakene er når de har unger eller når hannen søker en make. Utenom hekkesesongen kan de danne flokker på mellom 10 og 100 fugler, fjellnanduen ofte mindre flokker enn dette. Når de kjenner fare flykter de i ei sikksakkretning, samtidig som de bruker vekselvis høyre og venstre vinge som ror. I hekketida bryter flokkene opp.

De er altetende og foretrekker å ete av planter med breie blad, men vil også ete frø, røtter, frukt, øgler, biller, grashopper og kadaver.

Nanduer er polygame, med hanner som oppvarter mellom to og tolv hunnfugler. Etter paring, byggjer hannen et reir, der hver hunn legger egga sine. Reiret består av ei grunn grop i bakken, fora med gras og løv. Hannfuglen ruger 10-60 egg. Hannen vil bruker en lokketaktikk og plasserer noen egg utenfor reiret som offer til rovdyr, slik at de ikke vil prøve å komme inn i reiret. Hannen kan bruke en annen underordna hann til å ruge egga sine, imens han samler et anna harem for å starte et neste kull. Ungene blir klekt innen 36 timer etter hverandre. Hunnene kan i mellomtida gå videre og pare seg med andre hanner. Mens de har omsorg for ungene, vil hannene regne alt som nærmer seg som trusler, også andre nanduer av hunnkjønn. Ungene når full voksen størrelse etter omtrent seks måneder, men vil ikke hekke før de når to år.

Referanser

  1. ^ Mikko's Phylogeny Archive Haaramo, Mikko (2007). «PALEOGNATHIA - paleognathous modern birds». Besøkt 30. desember 2015. 

Eksterne lenker