Luftwaffe (Bundeswehr)

Deutsche Luftwaffe
Basisdata
Tidsperiode		1956–
Land		Tyskland
Størrelse		rundt 200 kampfly
Kriger		Bosnia-krigen, Kosovo
Kjennetegn
Emblem
Flytyper
Angrepsfly		Panavia Tornado IDS
Multirolle		Eurofighter Typhoon
Jagerfly		Kun multirolle
Patruljefly		Panavia Tornado ECR
Treningsfly		Cessna T-37 Tweet, Northrop T-38 Talon (begge flytyper flyr med US Air Force rundel)
Transportfly		A310, A400M

Luftwaffe (norsk: flyvåpenet) er Tysklands flyvåpen og en del av Bundeswehr, forsvarsmakten til Forbundsrepublikken Tyskland. Flyvåpenet ble stiftet i 1956 da landet var geografisk begrenset til Vest-Tyskland. I 1990 ble Luftwaffe sammenslått med flyvåpenet til DDR (Øst-Tyskland) kalt Luftverteidigung (luftforsvaret).

Keiserens Flytropper ble grunnlagt i 1910. Det huskes blant annet for «den røde baron» Manfred von Richthofen.

Militær flyvning ble etter første verdenskrig (1914–1918) stoppet som følge av Versaillestraktaten. Adolf Hitler beordret i 1935, i strid med traktaten Hermann Göring til å opprette et flyvåpen. Flyvåpenet kalt Luftwaffe, ble lagt under Reichswehr. Reichswehr og dermed også denne generasjonen Luftwaffe, ble nedlagt i 1945, som følge av Tysklands kapitulasjon.

Etter kapitulasjonen ble Tyskland okkupert av de allierte, og administrert av disse. Først i 1955 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) tillatt å ha væpnede styrker. Landet etablerte en egen forsvarsmakt, kalt Bundeswehr. Bund er tysk for forbund, slik at navnet oversatt til norsk er Forbundsforsvaret.^[1]

Bundeswehrs luftvåpen (tysk: Luftwaffe) anses opprettet 24. september 1956, da sju flygere ble tildelt flyvingen. I forbindelse med seremonien på Fürstenfeldbruck flyplass ble dessuten tre flyvemaskiner utstyrt med Bundeswehrs emblem. Det gjaldt en Piper L-18, en Harvard Mk.4 (T-6) og en Lockheed T-33.^[2]

Luftwaffe fikk flytyper som F-84F, RF-84F og canadiskbygde F-86D Sabre, samt forskjellige typer av transport- og skolefly. Det nye Luftwaffe fikk en del amerikansk-designet materiell produsert på lisens i Tyskland.

Senere fikk Vest-Tyskland modifiserte utgaver av Lockheed F-104 Starfighter, hvorav 292 styrtet med 115 drepte piloter på kort tid.^{[trenger referanse]} Krisen som startet i 1962, nådde sitt høydepunkt i 1965 med 26 flystyrt, der 17 piloter døde.^[3] Luftwaffe utskiftet gradvis Starfighteren med andre jagertyper.

I 1971 overtok man 88 stk. RF-4E Phantom II til luftrekognoseringsoppgaver, og senere kom blant annet F-4E Phantom II. Siden 1970-tallet ble Tyskland en pådriver for utvikling av europeiske kampfly i konkurranse med de amerikanske og den europeisk bygde Panavia Tornado; en frukt av dette var Eurofighter Typhoon.^{[trenger referanse]}

Marineflieger (marinens flyvåpen) ble opprettet med egne kampfly. Marinen hadde per 2005 ikke lenger jetkampfly, bare helikoptre og overvåkningsfly.^{[trenger referanse]} Tilsvarende fikk Bundesheer (hæren) sin Heeresflieger.

Etter gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland overtok Luftwaffe også noe sovjetiskprodusert utstyr fra det tidligere DDR, blant annet MiG-29 fly, men dette materiellet ble i hovedsak faset ut eller solgt til østeuropeiske land.

Luftwaffes første deltakelse i en væpnet konflikt var under NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995.^[4]

Luftstreitkräfte der NVA, ble opprettet i DDR i 1956. I 1957 ble luftstyrkene slått sammen med Luftverteidigung, som hadde til oppgave å styre bakke-til-luft-missiler og radar. Tjenestens fulle navn var Luftstreitkräfte/Luftverteidigung, eller LSK/LV.

Navnet Luftstreitkräfte ble valgt fordi det hadde blitt brukt av det tyske riket mellom 1910 og slutten av den første verdenskrig.^{[trenger referanse]}

Luftstreitkräfte fløy primært sovjetiske fly, deriblant Sukhoi Su-22 jagerbomber og seks generasjoner av Mikoyan-Gurevich (MiG) taktiske jagere. De hadde også sovjetbygde helikoptre.

De østtyske luftstyrkene var unike i Warszawapakten i det at tjenesten var satt opp med de mest avanserte sovjetiske jagerne i stedet for nedgraderte eksportmodeller. Som en forlengelse av den sovjetiske 16. armee var Luftstreitkräfte forventet å spille en frontlinje i en eventuell krig med NATO. Som et resultat av dette var styrken under kraftigere sovjetisk kontroll enn luftstyrkene i noe annet Warszawapaktland.^{[trenger referanse]}

DDRs flyvåpen ble nedlagt i 1990 da DDR ble gjenforent med Tyskland.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kunngjorde 27. februar 2022 at landet søkte en etterfølger for Panavia Tornado. F-35 kunne da komme i betraktning for å gjøre det mulig for Tysklands forsvar å bruke atomvåpen.^[5]

Den 14. mars opplyste Tysklands forsvarsdepartement at det ønsket å kjøpe inn F-35. Det var aktuelt å kjøpe til sammen 35 maskiner av typen F-35A, i tillegg til 15 Eurofighter av typen ECR.^[6]

• Josef Kammhuber, første sjef for Luftwaffe i 1956.
• Johannes Steinhoff

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Air force of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons