Løkslekta

I dagens verden har Løkslekta blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Løkslekta fått enestående betydning i vårt moderne samfunn. Både på et personlig og profesjonelt nivå spiller Løkslekta en avgjørende rolle i våre daglige liv, og påvirker våre beslutninger, mellommenneskelige forhold og måte å se verden på. Det er derfor det er viktig å grundig forstå Løkslekta og dens implikasjoner, for å lykkes med å navigere i samtidsverdenen. I denne artikkelen skal vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Løkslekta, for å belyse dette temaet som er så relevant i dag.

Løkslekta
Kirgisløk (Allium aflatunense)
Nomenklatur
Allium
L.
Populærnavn
løk,
løkslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordenaspargesordenen
Familiepåskeliljefamilien
UnderfamilieAllioideae
TribusAlliaceae
Økologi
Antall arter: 800–850
Utbredelse: hovedsakelig den nordlige halvkule
Inndelt i
Ramsløk (Allium ursinum)
Gulløk (Allium moly)
Allium crispum fra California

Løkslekta (Allium) er en slekt i påskeliljefamilien. Den ble i eldre systematikk regnet til liljefamilien, Liliaceae.

De er flerårige urter med en høyde på 5–200 cm. De fleste artene overlever vinteren eller tørketida ved hjelp av en underjordisk løk. Bladene er linjeformede til ovale, og kan være flate eller runde i tverrsnitt. Blomstene sitter i skjermer omgitt av hinneaktige støtteblad. Det er seks frie, eller nesten helt frie, blomsterdekkblad, og blomsten er undersittende. Frukten er en kapsel, og frøene er svarte. Noen arter har yngleknopper. Alle deler av planten har en sterk løklukt som skyldes svovelforbindelser.

Løkslekta er hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule fra de tørre subtropiske strøkene til Arktis, men det er også en art i Sør-Afrika. I Europa er det 110 arter, for det meste i middelhavsområdet. Caloscordum, Milula og Nectaroscordum regnes ikke lenger som gyldige slekter, og artene i disse slektene er flyttet til Allium.

Mange løkarter er viktige i matlaging, som kepaløk, purreløk, hvitløk, sjalottløk, pipeløk, grasløk og kinagrasløk. Andre dyrkes som prydplanter i hager, for eksempel gulløk, kirgisløk, Allium oreophilum, kjempeløk, kuleløk, seiersløk, honningløk og mange kultivarer.

Mange arter av løkslekten hører til våre beste hageplanter. De fleste artene er solelskende, og sandrik, veldrenert jord med noe leire passer best. De vår- og forsommerblomstrende artene kan være vanskelige å plassere sammen med andre planter, fordi bladene visner rett etter blomstringen. De kan derfor med hell plantes sammen med sent blomstrende busker og stauder. Mange passer godt til snitt og til tørking. Etter blomstringen bør stenglene skjæres bort for å forhindre altfor mange selvsådde småplanter rundt omkring. Formering gjøres med frø eller yngleknopper.[1]

Løk og dyr

Alle typer løk kan være livsfarlig for tamhunder og tamkatter. Løk inneholder nemlig tiosulfat, som kan føre til hemolytisk anemi (nedbryting av røde blodlegemer) hos disse dyra. Tiosulfatet brytes ikke ned under koking. Mange hundevalper har dødd på grunn av tiosulfat som de har fått i seg via eksempelvis barnemat, som inneholder løkpulver. Vanligvis er ikke små mengder et problem for voksne hunder, så lenge det ikke gis vedvarende ganger over tid. Da kan selv små mengder være kritiske.[2]

Norske arter

Flere arter vokser vilt i Norge, to av dem er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for arter. Det gjelder artene pipeløk og kantløk:[3][4]

Referanser

  1. ^ L. Månsson (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. ISBN 82-05-27134-8. 
  2. ^ L. von Krogh (5. februar 2014). «Noen frukt og grønnsaker er giftige for hunden». bramat.no. Besøkt 23. november 2016. 
  3. ^ Artsdatabanken – Allium Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 2. november 2014.
  4. ^ Artsdatabanken (2021, 24. november). Norsk rødliste for arter 2021.

Litteratur

Eksterne lenker