Fruktknute

I dagens verden har Fruktknute fått enestående betydning. Enten fra et økonomisk, teknologisk, sosialt eller kulturelt synspunkt, er Fruktknute en problemstilling som er konstant tilstede i livene våre. Dens innvirkning er så bred at analyse og forståelse er avgjørende for å forstå konteksten vi befinner oss i. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Fruktknute, med sikte på å belyse dens relevans og innflytelse i samfunnet vårt.

Lengdesnitt av hunnblomst av squash, som viser fruktemne (=fruktknute+griffel+arr), frøemner, og kronblader

Fruktknuten (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen av fruktemnet hos frøplanter. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning.

Kronbladene og begerbladene kan være festet over, under eller omkring fruktknuten. Fruktemnet kan bestå ev ett eller flere sammenvokste fruktblader. I dette bildet av en squash, er kronbladene og begerbladene festet over fruktknuten, og en slik blomst sies å være oversittende (epigyn). De ytterste delen av støvveien, over fruktknuten, er griffel og arr, der pollen tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.

Frukt

En frukt er de(n) modnede fruktknuten(e) — sammen med frø — fra én eller flere blomster. Frukten beskytter og sprer (befruktede) frø, som inneholder plantens embryo. Hos mange arter har frukten islett av eller er omgitt av annet vev.

Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). a støvbærer (androecium) g fruktblad (gynoecium) p kronblad (petal) s begerblad (sepal) r blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der a, p, og s møtes.


Se også

Referanser